Innkjøpsordningen må sikre oss flere eksemplarer av e-bøker og e-lydbøker, skriver bibliotek- og fylkesbiblioteksjefene.

Innkjøpsordningen må sikre oss flere eksemplarer av e-bøker og e-lydbøker, skriver bibliotek- og fylkesbiblioteksjefene.

Foto: Møre og Romsdal fylkeskommune
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Folkebibliotekets framtid på spill

Digitale bøker ha en pris og utlånsmodell som gjør at bibliotekloven kan oppfylles.

Folkebiblioteket spiller en avgjørende rolle i Norge, og i utallige nordmenns liv. Men som biblioteksjefer må vi nå spørre: Hvor levedyktige er folkebibliotekene når vi blir nektet å låne ut bøker i de formatene som leserne vil ha?

Hvorfor skal en digital bok koste ti ganger så mye å låne ut som en papirbok?

Bibliotekloven sier at vi skal «fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet». Da må også digitale bøker ha en pris og utlånsmodell som gjør at bibliotekloven kan oppfylles.

Kulturministeren har tatt initiativ til ny boklov for å regulere det offentlige virkemiddelapparat for litteratur tilpasset dagens bokmarked. Stadig mer av litteraturen konsumeres gjennom strømming og lyd, spesielt blant unge.

I dag er det nesten umulig for oss å tilby disse formatene. Innholdet finnes, men er for dyrt. Å låne en papirbok på biblioteket koster samfunnet 4–5 kroner. Å lytte til en ny lydbok koster i snitt 62,50 kroner.

I 2020 ga regjeringen oss 20 millioner ekstra til innkjøp av e-lydbøker og e-bøker. Da kunne vi endelig tilby formatene folk etterspør, men pengene rant ut før vi visste ordet av det.

Offentlige biblioteker må betale mye mer enn andre for e-medier. En papirbok kan lånes ut 20–40 ganger før den må kastes, men en e-lydbok lånes ut bare seks ganger før lisensen må kjøpes på nytt. Dette har vi ikke råd til.

Politikerne må vurdere pris- og utlånsmodellen som Forleggerforeningen og Nasjonalbiblioteket har fremforhandlet for e-innhold. Hvorfor skal en digital bok koste ti ganger så mye å låne ut som en papirbok? Skal folkebibliotekene i praksis nektes å låne ut digitale formater? I så fall er vi om få år håpløst utdatert.

Folkebibliotekene er forfatternes og forlagenes nærmeste allierte i å utvikle lesere, lesekompetanse og leseglede. Skal vi kunne løse vårt samfunnsoppdrag, må prismodellene på digitalt innhold endres radikalt. Leveringsplikt til bibliotekene må lovfestes. Det må innføres reell rabatt digitalt innhold, slik det har vært på papirbøker i nesten 100 år.

Innkjøpsordningen må sikre oss flere eksemplarer av e-bøker og e-lydbøker. For e-bøker har antall lisenser til voksne økt fra 70 til 150. Det samme må skje for litteratur til barn og unge, også for e-lydbøker. Disse formatene må inkluderes i forfatternes bibliotekvederlag.

Vil regjering, storting og det norske fellesskapet betale prisen for det demokratiske og kulturelle grunnfjell vi kaller folkebiblioteket?

Disse bibliotek- og fylkesbiblioteksjefene står også bak innlegget:

Knut Skansen, Deichman, Jannicke Røgler, Trondheim, Leikny Haga Indergaard, Bergen, Anne Kristin Undlien, Kristiansand, Mona Magnussen, Tromsø, Jørgen Hovde, Drammen, Trine O. Schøning, Bærum, Birgit Larsen, Troms og Finnmark, Anita Munch Kulset, Nordland, Hildegunn Hestnes, Trøndelag fylkesbibliotek, Elin Golten, Vestland fylkeskommune, Britt Ellingsdalen, Rogaland, Nina Stenbro, Agder fylkeskommune, Mette K. Gjerdrum, Vestfold og Telemark, Tone Nyseter, Innlandet, og Heidi Hovemoen, Viken.