Asker velferdslab, som har utviklet et konsept som inkluderer alle kommunens velferdstjenester, trekkes fram som en offensiv, innovativ kommunal satsing.

Asker velferdslab, som har utviklet et konsept som inkluderer alle kommunens velferdstjenester, trekkes fram som en offensiv, innovativ kommunal satsing.

Foto: Elin Svendsen
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Er kommunene sinker i innovasjonsarbeidet?

Uten en innovativ kultur også i det offentlige, utnytter vi ikke ressursene og kompetansen i samfunnet til det beste for fellesskapet.

Vi hører ofte at mange norske kommuner viser liten evne til å tenke nytt. Manglende innovasjon og endring vil bety at innbyggernes velferdstilbud blir gradvis dårligere og mer kostbart.

Høyre mener at en viktig suksessfaktor er å slippe alle gode krefter til. Men klarer kommunene dette?

Høyres mantra er å skape mer og inkludere flere.

Regjeringens perspektivmelding taler sitt tydelige språk. Presset på velferdstjenestene er allerede stort, men kommer til å bli enda større i fremtiden. De økonomiske rammevilkårene blir trangere, og vi blir færre til å bære den gode, norske velferden.

Vi trenger derfor større innovasjonsevne og vilje i offentlig sektor. Innovasjon handler om forandring og utvikling. Vi må tenke nytt – ikke bare forbedre det som allerede finnes.

Forskning skaper grunnlag for nye muligheter, innovasjon kan skape en ny virkelighet. Som politikere er det vår viktigste oppgave å sørge for at befolkningen, inkludert de fremtidige generasjoner, får de velferdstjenestene de forventer og har krav på.

I regjeringens innovasjonsmelding ble det avdekket at det forskes lite i Kommune-Norge. Vi må vite hva vi har for å kunne skape det vi ønsker!

Høyres mantra er å skape mer og inkludere flere. Vi kan ikke være fastlåste når det gjelder hvem som skal få lov til å levere tjenestene. Behov og muligheter må veie tyngre enn tradisjon og sedvane.

Flere aktører må slippe til og ikke bli møtt av en ugjennomtrengelig kommunal mur, der alle bak den insisterer på å løse alle oppgaver selv. En organisasjons evne til innovasjon og utvikling betyr å kunne og ville kombinere ulike kompetanser, ressurser og nettverk.

Uten en innovativ kultur også i det offentlige, utnytter vi ikke ressursene og kompetansen i samfunnet til det beste for fellesskapet. En innovasjonsvennlig kultur krever nysgjerrighet, åpenhet og mot til å lære av både feil og suksesser. Det kreves også lokalt handlingsrom, insentiver til samarbeid og spredning av kunnskap.

Mest av alt krever det at vi i storsamfunnet gir bedre ryggdekning til kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige etater som søker innovative løsninger. Uten en slik støtte, klarer vi neppe å få opp innovasjonstakten i det offentlige.

Gode eksempler på offensivt kommunal satsing, finnes jo heldigvis. Asker velferdslab er et slikt eksempel på en ny tilnærming til skreddersøm i det kommunale tjenestetilbudet.

Asker kommune har stilt seg spørsmålet: Hva om Asker tenker som en investor som investerer i mennesker, ikke bare forvalter saker?

En uvant tanke kanskje. Men Asker velferdslab handler om å flytte fokus fra saker til mennesker. Det har resultert i et konsept som inkluderer alle kommunens velferdstjenester.

Det har også snudd ressursinnsatsen fra reparasjon til forebygging, der kommunens ressurser vurderes samlet og ikke sektorvis, og innbyggerne – familiene betraktes som medinvestorer.

Dette er ett eksempel. Vi vet det finnes flere gode initiativer rundt i landet, men på langt nær mange nok. Erfaringsdeling kan kanskje inspirere flere kommuner til å vise seg fram og være litt mer åpne om både behovet for nødvendig innovasjon og nye løsninger. Større inkludering av lokalsamfunnet i prosessene kan være et bidrag til å bygge en kultur for innovasjon i kommunesektoren.