Er det på tide å slå opp med Facebook?

I en tid hvor rask og effektiv kommunikasjon med innbyggerne er avgjørende for kommunenes evne til omstilling, har mange valgt Facebook som sin hovedkanal. Hva ligger bak kommunenes kjærlighet for Facebook, lenge etter at kanalen har bevist seg helt ufortjent til den?

Meta er kjent for sitt avslappede forhold til personvern, tvilsomme annonsører, phishing, og aktører som bruker plattformen til lyssky svindelopplegg.

Det er ufattelig at Facebook også er mange kommuners foretrukne kommunikasjonsplattform. Datatilsynet, KS og Teknologirådet har pekt på alvorlige bekymringer rundt personvern og sikkerhet. Metas egne lekkasjer avslører bevisst utnyttelse av avhengighetsskapende mekanismer, også mot unge brukere.

Sosiale mediers mørkere sider, som polarisering og spredning av falske nyheter, burde være nok til å få enhver kommune til å revurdere bruken og i det minste til å se etter alternativer.

Til tross for disse skyggesidene, holder mange kommuner lojalt fast ved Facebook. Dette står i skarp kontrast til en verden som beveger seg mot et mangfold av digitale plattformer. Det er også økende forståelse av hvor viktig det er å ha strategisk kontroll over egne kanaler og mottakere.

Med Facebooks beinharde algoritmer er organisk spredning av innhold dramatisk redusert de siste fem–seks årene. Det er et resultat av rå markedskrefter, færre aktive brukere og nye vaner. Når SoMe-eksperter estimerer ned mot 1 prosent organisk spredning av innhold, må man spørre seg: Er kommunenes ressursbruk på Facebook egentlig effektiv? Hvordan tenker man seg fremtidenes innbyggerkommunikasjon i en enda mer fragmentert medievirkelighet?

Facebook har for lengst bevist seg helt ufortjent til kommunenes kjærlighet, så kanskje er det på tide å slå opp?

Det mest problematiske med kommuners bruk av Facebook er ikke den lave rekkevidden, men det faktum at kommunene betingelsesløst låner sin troverdighet til plattformen. Dette er gull verdt for svindlere og kjeltringer som herjer på Facebook. Det gjør tjenesten til en enda bedre jaktmark for dem som sysler med identitetstyveri, falske nettbutikker, phishing og andre kjeltringstreker.

Med kommunenes stempel av tillit og trygghet, blir en plattform som bevisst opererer i en moralsk og juridisk gråsone, hvitvasket og ufarliggjort. Hadde noen beskrevet denne situasjonen for ti år siden, ville ingen ha trodd det mulig.

Det er kritisk at kommunene utforsker alternative plattformer som tilbyr større brukersikkerhet, bedre personvern og større kommunal kontroll. Med utfordringene kommuner og lokalsamfunn står overfor, er det ikke bare kommunene som skal endres. Også vi som innbyggere må skape nye vaner, samhandle på nye måter og mobilisere rundt bærekraftige valg. Det krever trygge, fungerende kanaler hvor informasjonen når de som skal ha den, uavhengig av hva en søkkrik amerikaner prioriterer.

Å bygge samtykkebaserte kanaler slik som e-post, app og sms, tar tid, men krever ikke mer enn gode verktøy og planmessig arbeid. Hver ny dag på Facebook er en bortkastet mulighet til å skape slik langsiktig strategisk verdi.