Kommunemarkedet har et vanvittig stort volum med hensyn til anskaffelser, pensjon og finans. Desto viktigere må det være å skape mer åpenhet og konkurranse, skriver innsenderen, som mener KLP bør børsnoteres.
Foto: Britt GlosvikEierløse selskaper redde for børsen?
Eierstyring og åpenhet er viktige for offentlig eide selskaper. Det samme gjelder for børsnoterte selskaper. Så hvorfor er offentlige eiere redde for børsen?
Carsten NeraalKLP lever i beste velgående. Så hvorfor endre på noe som helst? La oss bare frede KLP, OBOS, NRK, tidligere NSB, Statkraft, Hafslund og Kommunalbanken for evig og alltid.
Selv om KLP er pakket inn et fint gjensidige silkepapir, kan en stille spørsmål ved eierstyringen.
«De er så flinke», pleier man ofte å karakterisere slike privilegerte offentlige duopoler, bedrifter som kan utøve stor markedsmakt. KLP kontrollerer kommunemarkedet for pensjon og fagforeninger støtter dem uten forbehold.
Lov om offentlige anskaffelser er en god lov. Den krever at offentlige anskaffelser skal konkurranseutsettes for å få det beste ut av markedet. Men vi vil helst ikke konkurranseutsette pensjonstjenester. Hvorfor ikke? Det må vel være noe følelsesmessig?
KLP er på mange måter et eierløst selskap, akkurat slik som OBOS. Juridisk sett er de definert som et gjensidig selskap. KLP-reklame liker å fremstille selskapet som velferdsstatens fremste støttespiller – men skal vi være litt strenge, så er de vel bare vanlige kapitalister? Eller er dette stygt å si?
Fordelen ved «eierløse selskaper» er selvfølgelig at administrasjonen i selskapet sitter med all makt og medlemmene er lykkelige uvitende. KLP har vokst fra et nivå på 300 ansatte for ca. 25 år siden til om lag 1.000 ansatte i dag.
Det kan være interessant å se på gjennomsnittslønningene for de 250 best betalte medarbeiderne i KLP. Det er sannsynligvis disse som sitter med makten, og lønningene vil sikkert gjenspeile dette.
Det er ingen som vet hva slike store offentlige foretak er verdt. Vi kan bare tippe vilt. Kanskje KLP er verdt 100 milliarder? DNB ligger rundt 330 milliarder.
Tenk om disse store offentlige kommersielle selskapene, som KLP eller Hafslund, kunne ha vært på børsen. Da hadde vi fått priset selskapene, og da hadde vi visst noe om verdiene som er i felles eie.
Store selskaper burde være på børsen av flere grunner: De har stor offentlig interesse, dette gir åpenhet, det gir en løpende verdifastsettelse og fordi det gir langt bedre eierstyring. Selskapene får flere eiere og investorene stiller tydelige krav.
Kommunemarkedet har et vanvittig stort volum med hensyn til anskaffelser, pensjon og finans. Desto viktigere må det være å skape mer åpenhet og konkurranse.
Selv om KLP er pakket inn et fint gjensidige silkepapir, kan en stille spørsmål ved eierstyringen, eller litt uærbødig sagt – om eierstyringen nær sagt er proforma.
Storebrand har klaget KLP inn for ESA når det gjelder praktisering av konkurranseregler. ESA vil gi sin vurdering om kort tid. Det blir spennende å se utfallet. Mitt stalltips vil være at Storebrand får medhold.