Det Helgesen ikke ser

Styreleder Gunn Marit Helgesen i KS hevder i sitt innlegg 21.10. at resultatet i årets tariffoppgjør har bred støtte i Kommune-Norge, etter det hun kan se. Men hva med det hun ikke ser?

Bred politisk støtte tilsier at det har vært gode politiske diskusjoner om tariff 2022 i alle landets kommuner og fylkeskommuner. Det har ikke vært tilfelle, ifølge tilbakemeldinger fra våre tillitsvalgte.

Det meldes om saksgang uten innsyn, behandling i formannskap, ingen behandling i det hele tatt eller behandling i administrasjonsutvalg. Noen steder har det selvsagt vært debatt, men å kalle det for en bred debatt og støtte fra Kommune-Norge, er å tøye strikken vel langt.

Det er to ting jeg er enig med Helgesen i. Det første er at lokale folkevalgte er dedikerte og engasjerte mennesker som legger ned en stor innsats i sitt verv. Og det er veldig bra at KS ser utfordringene med overarbeidede lokalpolitikere og gjør det de kan for å bøte på problemet. Noe annet ville i grunn være rart.

Det andre jeg er enig med Helgesen i, er at jeg ser fram til at debattheftet fra KS angående tariff 2023 skal deles med folkevalgte over hele landet. Utdanningsforbundet vil også denne gang følge prosessen i alle landets kommuner og fylkeskommuner, og tilbakemeldingen fra mange lokalpolitikere er at de for alvor har fått en vekker når det gjelder politisk behandling av debattheftet.

Helgesen skriver at KS ble enig med 37 av 40 organisasjoner i årets tariffoppgjør. Det er kanskje ikke så rart de andre sa ja når resultatet gagner deres medlemmer, men ikke lærerne.

Helgesen hopper fint over det faktum at om lag 25 prosent av de kommunalt ansatte, og hele 60 prosent av de fylkeskommunale, er lærere. Skal hele laget med, kan man ikke utelate en så stor del av de ansatte i offentlig sektor.

Videre hevdes det at lønnsoppgjøret gir unge nyutdannede et ekstra lønnsløft. Denne satsingen innebærer at man har slått sammen ansiennitet fra 0–4 år, og de nyansatte får dermed sine egne penger, bare litt før. Det kan ikke kalles en satsing. De færreste starter i praksis sin lærerkarriere med null års ansiennitet av diverse årsaker, og særlig etter at de nye ansiennitetsbestemmelsene trer i kraft vil det bli enda færre.

Med lærerstreiken og politikernes berøringsangst friskt i minnet, kommer lærerne til å følge godt med på hvilke partier som taler deres sak i tiden fremover. Vil Kommune-Norge ha kvalifiserte lærere, så må de være villig til å betale for det.

Vi i Utdanningsforbundet mener at prosessen rundt tariff 2022 var for dårlig forankret i Kommune-Norge, og gleder oss til den brede og åpne prosessen som KS hevder finner sted hvert år.