Oppvarming er det vi bruker aller mest strøm til i Norge, og det er her de lavthengende fruktene virkelig kan plukkes, mener skribentene. De etterlyser en forskriftsendring.

Oppvarming er det vi bruker aller mest strøm til i Norge, og det er her de lavthengende fruktene virkelig kan plukkes, mener skribentene. De etterlyser en forskriftsendring.

Illustrasjonsfoto: Svein Nordrum / NTB
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Det grønne skiftet kan gjøres rimeligere

Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) kan redusere kostnadene ved elektrifiseringen av Norge. Nøkkelen er en liten forskriftsendring.

Det siste halve året har vi sett store og dramatiske endringer i kraftmarkedene, samtidig som strømforbruket er varslet å øke kraftig – og langt mer enn ny kraftproduksjon. Det norske kraftoverskuddet kan fort være historie, noe som gjør det både mer utfordrende og dyrere å gjennomføre det grønne skiftet.

Altfor mye av oppvarmingen i nye bygg bare kan dekkes av elektrisitet.

For å få plass til alt det nye forbruket i kraftsystemet, må vi derfor også se på hvordan vi utnytter strømmen. Her er det mye å hente på bedre samspill og fleksibilitet i energisystemet. Kan elektrifiseringen gå fortere ved smartere bruk av den energien vi allerede har tilgjengelig?

Oppvarming er det vi bruker aller mest strøm til i Norge, og det er her de lavthengende fruktene virkelig kan plukkes. Hvis vi setter nye norske bygg i bedre stand til å utnytte andre energiformer enn direktevirkende elektrisitet til oppvarmingen, vil det frigjøre store mengder elektrisk kraft og kapasitet til det grønne skiftet.

For å få til dette må bli bygningene bli oppvarmingssmarte, ved at de har energifleksible oppvarmingssystemer – altså at varmen i bygget distribueres i vannbårne eller luftbårne anlegg.

Slike bygg kan varmes av mange ulike varmekilder, som varmepumper, solfangere, biomasse eller fjernvarme. Eller overskuddsvarme fra ny kraftkrevende industri som batterifabrikker, hydrogenproduksjon eller datasentre. Ved gjenbruk av varme kan strømmen brukes flere ganger.

Problemet er at norske bygg i liten grad kan bruke overskuddsvarmen, noe som også gjelder nye bygg. Dette kan kommunalministeren, som har ansvaret for byggereglene, gjøre noe med.

I dagens forskrift er det kun krav om energifleksible oppvarmingssystemer for 60 prosent av oppvarmingsbehovet i bygg over 1.000 m². Resultatet er at altfor mye av oppvarmingen i nye bygg bare kan dekkes av elektrisitet. Dette bidrar til en bygningsmasse som ikke spiller den rollen i energisystemet den kunne gjøre.

Et enkelt grep som å utvide energikravet til 80 prosent av oppvarmingsbehovet for nye bygg over 500 m², ville endre dette.

Det forventes en betydelig økt etterspørsel etter utslippsfri kraft og varme framover. Et framtidsrettet byggregelverk må være innrettet for å møte disse utfordringene. Økte krav til energifleksible oppvarmingssystemer i nybygg vil redusere behovet for både ny kraft og nettutbygginger, og vil «smøre» den nødvendige prosessen samfunnet skal gjennom for å nå klimamålene.

Høye byggekostnader har vært en vanlig innvending mot energifleksibilitet i nye bygg. Men i en omfattende studie fra 2020 går det fram at merkostnaden per leilighet bare ligger mellom 1.000 og 10.000 kroner, altså svært lavt sammenlignet med totalprisen. Og et fleksibelt oppvarmingssystem gir svært god økonomi for både huseierne og samfunnet over tid.

En ny TEK var på høring i fjor, men er ennå ikke trådt i kraft og kan lett endres. Ballen ligger hos Gjelsvik.