Istedenfor at helse og omsorg fikk svekket omdømme med merkelappen «betydelig merforbruk», burde den fått anerkjennelse for at kostnadene var lavere i 2020, tross koronapandemien, skriver Bjørn Kr. Rudaa, med eksempel fra Lillehammer.

Istedenfor at helse og omsorg fikk svekket omdømme med merkelappen «betydelig merforbruk», burde den fått anerkjennelse for at kostnadene var lavere i 2020, tross koronapandemien, skriver Bjørn Kr. Rudaa, med eksempel fra Lillehammer.

Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Budsjettdrøftinger styrker realismen

Tillitsvalgte har ofte god kjennskap til den løpende driften av kommunens tjenester og kan gi verdifulle innspill på bedre organisering av driften.

Mange kommuner melder om betydelig budsjettkutt i 2021. Ifølge en undersøkelse av Sentio Research (desember 2020) utført på vegne av Fagforbundet, svarte 24 prosent av de spurte kommunene at de har vurdert å si opp medarbeidere grunnet anstrengt kommuneøkonomi.

Bred medvirkning fra ansatte i budsjettprosessen er en «vinn-vinn situasjon».

I perioder med økt usikkerhet omkring kommuners økonomi, er det vesentlig å sikre et tett samarbeid mellom kommunens ledelse og tillitsvalgte. Ikke minst er det viktig å sikre god medvirkning i budsjettprosessen, særlig om budsjettets konsekvenser på sysselsettingen.

I hovedavtalen i KS-området står det ikke noe direkte om arbeidsgivers plikt til å drøfte utarbeidelse av årsbudsjetter med tillitsvalgte, men alle kommuner jeg kjenner til, foretar slike drøftinger i større eller mindre grad. Formålsparagrafen i hovedavtalen (KS) kan tolkes dit hen at slike drøftinger bør foretas.

Samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte i budsjettprosessen bør være en tosidig informasjonsutveksling, der ledelsen får kunnskap om de ansattes synspunkter på driften og omvendt. Mangelfulle drøftinger mellom ledelse og tillitsvalgte øker faren for dårlige beslutninger gjort på sviktende grunnlag.

Bred medvirkning fra ansatte i budsjettprosessen er en «vinn-vinn situasjon». Trepartssamarbeid mellom politikere, ledere og tillitsvalgte om budsjettet sikrer bredt eierskap til budsjettets tiltak og målsettinger. I et slikt samarbeid må det også være rom for en reell meningsbrytning om konsekvenser av ulike tiltak.

Ifølge kommunelovens §14,5 skal kommunedirektøren rapportere til kommunestyret eller fylkestinget om utviklingen i inntekter og utgifter minst to ganger i året, sammenholdt med årsbudsjettet. Hvis utviklingen tilsier vesentlige avvik, skal kommunedirektøren foreslå endringer i årsbudsjettet.

Tillitsvalgte bør også delta i drøftinger om hvilke tiltak som skal gjennomføres som følge av endringer i budsjettet. Det bidrar til at ansatte, via sine tillitsvalgte, får eierskap og medvirkning til utfordringene i den løpende driften av kommunen.

I forbindelse med framleggelse av tertialrapporter bør både folkevalgte og tillitsvalgte i større grad etterspørre at de inneholder en oversikt over regnskapstall for tilsvarende periode året før, noe tertialrapportene sjelden gjør.

Eksempelvis viste regnskapstall for helse og omsorg i Lillehammer kommune for 2. tertial 2020 et betydelig merforbruk i forhold til budsjettall for samme periode. Om vi ser på regnskapstall for samme periode i 2019, viser det seg at kommunen hadde betydelig mindre utgifter til helse og omsorg i perioden 1.1.-31.8.2020 (2. tertial) enn i tilsvarende periode året før.

Istedenfor at denne sektoren fikk svekket omdømme med merkelappen «betydelig merforbruk», burde den fått anerkjennelse for at den var drevet med lavere kostnader i 2020 til tross for koronapandemien.

Min erfaring som rådgiver i mange år for tillitsvalgte i kommunesektoren, er at mange kommuner har et stort forbedringspotensial i å lage mer realistiske budsjetter og at det er for lite fokus på regnskapstall. For folkevalgte er urealistiske årsbudsjetter og økonomiplaner som utarbeides fra kommunens administrasjon et demokratisk problem og svekker budsjettet som et egnet styringsverktøy.

Å utarbeide realistiske budsjetter er et sentralt krav i de nye økonomibestemmelsene i kommuneloven. Dette er et tema jeg problematiserer i min bok Kommuneøkonomi for folkevalgte, tillitsvalgte og kommunale ledere (Gyldendal 2021).

I de nevnte tertialrapportene framkommer ofte prognoser for hvordan regnskapet kommer til å bli totalt sett for hele året. Det er slett ikke alltid at prognosene er realistiske. I en kommune hvor undertegnede var rådgiver for tillitsvalgte, ble det iverksatt oppsigelser blant annet på bakgrunn av at kommunens årsprognose viste et stort driftsunderskudd (såkalt netto driftsresultat).

På et senere tidspunkt viste kommunes årsregnskap et betydelig driftsoverskudd. Oppsigelser ble altså iverksatt på helt feilaktig prognose.

I flere kommunale årsbudsjetter for 2021 varsles det nå om at kommunen må redusere antall ansatte, eventuelt med bruk av drastiske tiltak som oppsigelser. I slike situasjoner er det særlig viktig at det foretas drøftinger med tillitsvalgte om den faktiske økonomiske situasjonen på tidligst mulig tidspunkt.

I slike drøftinger bør det kartlegges hvor mye den enkelte kommune har brukt på variabel lønn i 2020 som vikarbruk, ekstrahjelp, overtid, og ikke minst innleide vikartjenester før man i det hele tatt vurderer å redusere reduksjoner i den faste bemanningen.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.