– Vi tar nå til orde for et kommuneopprør, sa ordfører Birgitte Gulla Løken (H), da 250 deltakere fra 120 kommuner nylig var samlet i Larvik for å diskutere inntektssystemet. Siden har hun også møtt motbør, fra blant andre ordføreren i Bremanger.
Foto: Tone HolmquistBremanger-ordføreren bommer på planken
Ordføreren i Bremanger bommer på planken, da 278 av 305 skattesvake kommuner allerede har innført eiendomsskatt.
Birgitte Gulla Løken (H)Dagens inntektssystem skaper store forskjeller i kommunenes økonomiske handlefrihet. Det er inntektssystemet som langt på vei bestemmer kvaliteten på skole- og omsorgstjenestene kommunene er i stand til å tilby sine innbyggere.
Det sentrale spørsmålet er hvorvidt offentlige tjenester til innbyggerne skal avhenge av innbyggernes inntekt og bostedsadresse.
Det er noe grunnleggende unorsk over dette. Når et system etablerer så store forskjeller, er det nødvendig å rope varsku – og legitimt å kreve endringer.
Ordføreren i Bremanger har meldt seg på i debatten om inntektssystemet, og fremholder i et innlegg 31. januar at:
«Det bør vere eit minstekrav at kommunar som har valt ikkje å ha eigedomsskatt, innfører dette før ein ber om pengar frå innbyggjarar i kommunar som har slik skatt.»
Utsagnet bygger på en regulær misforståelse, og Bremanger-ordføreren er ikke alene om å blande kortene her.
Inntektssystemet bør tilsikte at alle kommuner får de samme mulighetene til å levere tjenester til sine innbyggere. Vi skal selvfølgelig selv stå til ansvar for våre valg, prioriteringer og disposisjoner, men vi skal ha de samme mulighetene.
Det har vi ikke i dag. Derfor er dette en verdidebatt, hvor det sentrale spørsmålet er hvorvidt offentlige tjenester til innbyggerne skal avhenge av innbyggernes inntekt og bostedsadresse.
- Les også: Inntektssystemet bør forenkles
Eiendomsskatt forteller ingenting om hvorvidt inntektssystemet er rettferdig eller ikke. Det bør naturligvis heller ikke være slik at en strukturell urettferdighet i selve grunnfinansieringen av kommunene skal måtte kompenseres av innbyggerne i de kommunene som i dag kommer dårligst ut. Det er tvert imot et paradoks når skattesvake kommunene ser seg nødt til å skrive ut eiendomsskatt. Lav skatteevne følges da av høyere skattetrykk.
Dessuten bommer ordføreren fra Bremanger på planken, da 278 av de 305 skattesvake kommunene allerede har innført eiendomsskatt. Disse kommunene har likevel de samme utfordringene når det gjelder evnen til å levere forsvarlige og lovpålagte tjenester til sine innbyggere.
Inntektssystemet er satt sammen av mange ulike parametere. Lavinntektskommuner har ikke noe ønske om å «ta» fra andre kommuner. Det beste er at kaka gjøres større. Men det kan ikke fortsette slik at kvaliteten på skoletilbudet og eldreomsorgen avgjøres av om du har trukket vinnerloddet i kommuneøkonomi lotteriet.
Nå er det nødvendig at skattesvake kommuner får et betydelig løft!