Inntektssystemet bør forenkles

Inntektssystemet til kommunene er et stort og viktig tema. Vi har generalistkommuner, og vi har lovpålagte kommunale tjenester. Alle kommuner skal ha de samme forutsetningene for å kunne levere de samme tjenestene.

Hovedpoenget her er at staten finansierer kommunene, og slik må det jo naturlig nok være.

Men så har kommunene likevel en egen kommuneskatt. De kan også kreve inn eiendomsskatt. I tillegg kommer kommunale avgifter som skal være kostnadsdekkende. Alt dette utgjør likevel bare litt over halvparten av nødvendige inntekter. Resten betaler staten gjennom tilskudd.

Når staten likevel finansierer kommunene, hvorfor alt dette styret og så mye krangling om utjevning av de første 40 prosentene av inntektene?

Det er dette som er så vanskelig å forstå. Staten kan jo enkelt gi den inntekten som en kommune måtte trenge. Det viktigste er at staten har en god kalkulator med fornuftige sosioøkonomiske kriterier, hvor de beregner nødvendige inntekter som hver kommune trenger, og gjerne justerer noe for andre inntekter en kommune måtte være så heldig å ha.

La oss forsøke å illustrere problemstillingen: Per, Pål og Espen Askeladd får ulike stipend fra staten (les kommune skatteinntekter). Per får 100, og Pål får 150, mens Espen Askeladd får 200. Så skal en utjevne dette slik at Per nå får 130, og Pål får 150, og Espen Askeladd får 170.

Så er de utjevnet – takk og pris! Men så kommer staten tilbake og analyserer de tre brødrene nærmere. De har ulike behov – slik at Per får et statlig tilskudd på 100, Pål får 130, og Espen Askeladd får 200. Hvordan ender de opp?

Per får 230, Pål får 280, og Espen Askeladd endte opp med 370.

Hvorfor får de forskjellig beløp? Kanskje fordi Per har et barn med spesielle behov, Pål har to barn og Espen Askeladd har tre barn som greier seg fint.

Var denne øvelsen interessant? På ingen måte! Staten kunne ha gitt det samme beløpet i utgangspunktet. Så hva er vitsen med denne omveien med inntektsutjevning?

Dette lappeteppet av et kommunalt inntektssystem må kunne forenkles. Når alle roper på innovasjon innen offentlig sektor, vil dette være en gyllen anledning. Og det vil være langt bedre enn å gå ned i skyttergravene hvor kommunene begynner å skyte på hverandre.

Carsen Neraal er ansatt i KS, men denne artikkelen gir kun uttrykk for hans personlige syn, ikke KS' syn.