Annonse
Debatt
Behov for erstatningsvern for grunneier
Regjeringen arbeider i disse dager med å opprette en rekke nasjonalparker. I nasjonalparkplanen er det ca. 50 forslag til vern av norsk natur. Dette omfatter ca. 11.000 kvadratkilometer privat grunn, som vil medføre store restriksjoner for grunneiernes forvaltning av naturområdene.
Regjeringen kan glede seg over enda flere nasjonalparker, mens regningen sendes grunneierne ved at de ikke får erstatning eller kompensasjon når arealene deres båndlegges.
I mange generasjoner har grunneierne brukt tid og ressurser på å forvalte disse arealene. Nå opplever de at storsamfunnet fjerner viktige deler av livsgrunnlaget, som for mange er et viktig supplement til å drive landbruk. Det er ekstra provoserende for dem at dette skjer samtidig som regjeringen oppfordrer til å finne næringsveier utenom landbruk.
Både Fremskrittspartiet og de fleste grunneiere aksepterer at det opprettes nasjonalparker. Storsamfunnet må være villig til å erstatte tapte inntekter til dem som blir skadelidende. Dagens erstatningsregler tilsier forskjellig erstatning avhengig av hvilken definisjon verneinngrepet har.
Ved opprettelse av naturreservat får grunneiere erstatning i samsvar med ekspropriasjonserstatningsloven, altså erstatning for økonomiske tap som er en følge av forbud etter vernereglene.
Ved opprettelse av nasjonalparker og landskapsvernområder fastsettes derimot erstatning av domstolene, noe som i praksis har tilsvart null erstatning. Dette til tross for at virkningen av fredningsbestemmelsene i mange tilfeller er den samme for grunneierne uavhengig av om det opprettes nasjonalpark eller naturreservat.
Dette manglende erstatningsvernet er dypt urettferdig, men heldigvis ikke vanskelig å gjøre noe med. Stortinget har for tiden oppe en sak hvor Sp og FrP ønsker å sikre et erstatningsvern for grunneierne uavhengig av om verneområdet defineres som nasjonalpark eller naturreservat. Siden prinsippene for beregning av erstatning allerede brukes ved opprettelse av naturreservat, er det nærmest bare en formalitet å inkludere nasjonalparker under samme beregningsprinsippene.
Nå gjenstår det å se om en slik enkel lovendring får støtte i Stortinget. Både Høyre og KrF gir i sine programmer og i Sem-erklæringen klart uttrykk for at grunneiere skal sikres erstatning. Dersom de våger å følge sine programerklæringer, kan Norge se fram til opprettelsen av flere nasjonalparker, uten at det følger utallige konflikter i kjølvannet.
