Geografi og kommunestørrelse kan ikke legitimere et dårligere rettsvern, mener Juristforbundet. De viser til tydelig funn gjort av Generalistkommuneutvalget, ledet av Tom Cato Karlsen.

Geografi og kommunestørrelse kan ikke legitimere et dårligere rettsvern, mener Juristforbundet. De viser til tydelig funn gjort av Generalistkommuneutvalget, ledet av Tom Cato Karlsen.

Foto: Terje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Alarmerende om forskjeller mellom kommuner

Alle innbyggere har krav på de samme rettighetene, uansett om de bor i en liten eller stor kommune. Dessverre fungerer det ikke slik.

For Juristforbundet, som er opptatt av folks rettssikkerhet, er det alarmerende.

Nylig la Generalistkommuneutvalget fram sin utredning. Ikke det mest sexy navnevalget, men utredningen fortjener mye oppmerksomhet og debatt. 

Hvem er satt til å tolke lovverket, hvis man ikke har en jurist ansatt?

Utvalget har sett på i hvilken grad landets kommuner klarer å oppfylle de lovpålagte oppgavene de har overfor innbyggerne sine, for eksempel innen helse og omsorg, barnevern, skole og samferdsel.

Utredningens funn er tydelige. Kommuner med under 5.000 innbyggere sliter i langt større grad med å levere det de skal enn hva kommuner med over 20.000 innbyggere gjør. 

Det er også tydelige forskjeller mellom ulike deler av landet. Mens det går greit i Oslo og Viken-kommunene sliter de i Nordland, Troms og Finnmark. Det er særlig innen juridisk kompetanse at det skorter for de mindre kommunene.

Dette kommer ikke som noe sjokk for oss i Juristforbundet, fordi tallene sammenfaller med vår egen undersøkelse fra 2021. Den viser at nesten halvparten av landets kommuner mangler jurist. Det er også en klar tendens til at jo flere innbyggere og ansatte en kommune har, desto større er sjansen for at den har én eller flere jurister ansatt.

De siste 50 årene har det vært en dobling av antall lover som regulerer samfunnet vårt. Vi lever i et rettighetsstyrt samfunn der regelverket blir stadig mer komplisert. Dette kombinert med mangel på jurister i kommunene er illevarslende. 

Kommunene skal håndtere alt fra plan og bygningssaker, barnevern, skole og mobbesaker, anskaffelse og kontrakter. Hvem er så satt til å tolke lovverket, hvis man ikke har en jurist ansatt?

Kommunalt ansatte uten juridisk utdanning fatter vedtak som i mange tilfeller får store konsekvenser for den enkelte innbygger.

Dette er urovekkende funn som det er viktig å sette på dagsorden, da vern om innbyggernes rettssikkerhet er et av kommunenes viktigste samfunnsoppdrag.

Kommunene må være bevisst sitt ansvar ved å sikre seg riktig kompetanse. I de tilfellene kommunene er for små til å greie dette på egen hånd, mener Juristforbundet løsningen vil være tettere samarbeid med nabokommuner.

Det er for øvrig én av mange anbefalinger utvalgets flertall kom med i utredningen. Ved mer samarbeid om viktige tjenester kan man sikre rekruttering, kvalitet og rettssikkerhet for innbyggerne.

Småkommuner skal forvalte akkurat det samme regelverket som de større kommunene. Geografi og kommunestørrelse kan ikke legitimere et dårligere rettsvern.