Avdelingsdirektør for sikkerhet i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Elise K. Lindeberg, følger nøye med nettrafikken i Kommune-Norge.
Avdelingsdirektør for sikkerhet i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Elise K. Lindeberg, følger nøye med nettrafikken i Kommune-Norge.Foto: Nkom
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Nettrafikken øker: – Kan medføre lokale kapasitetsutfordringer

Det jobbes kontinuerlig med å gjøre nettrafikken mindre sårbar, ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Koronaviruset fører til at flere jobber hjemmefra. I tillegg er det flere som benytter videokonferanser og fjernundervisning, mens andre som oppholder seg innenfor hustes fire vegger, benytter seg av underholdningstilbudet på de ulike strømmetjenestene.

Alt dette fører til økt press på nettet.

– Ja, det merkes i nettene hvor avhengig samfunnet nå er av elektronisk kommunikasjon – og de store tilbyderne merker en markant økning i trafikk den siste uken og gjennom helgen. Dette kan medføre lokale kapasitetsutfordringer, sier avdelingsdirektør for sikkerhet i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Elise K. Lindeberg.

Mottar rapporter

Med tilbydere menes leverandører av telekommunikasjon og digitale tjenester, som for eksempel Telenor, Telia og Ice.

Disse rapporter fortløpende til Nkom på situasjonen i nettet.

– Nkom har ikke mottatt rapport på spesifikke steder som har akkurat nå har problemer som følge av trafikkøkningen, sier Lindeberg.

Hun legger til at det jobbes kontinuerlig hos tilbyderne med å monitorer og rute trafikken slik at denne skal bli mest mulig effektiv og mindre sårbar.

– Så langt ser nettene ut til å ta av for økningen i trafikk, sier hun.

Avhengig av at folk er friske

Ifølge Lindeberg er nettene robuste, men det finnes usikkerhetsmomenter som kan skape problemer.

– Situasjonen med massivt økt nettbruk kan medføre tidvis lokale kapasitetsproblemer utover. Det er også slik i alle bransjer at man er avhengig av at nøkkelpersonell holder seg friske for drift og vedlikehold av infrastrukturen. Dette er selvfølgelig et av de store usikkerhetsmomentene fremover.

Fakta

  • Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er en etat under Kommunal- og moderniseringsdepartementet som rapporterer til digitaliseringsminister Nikolai Astrup.
  • Nkom har som oppdrag å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester.

En undersøkelse gjort av Nkom ved utgangen av juni 2019, viser at 86 prosent av husstandene i Norge hadde tilgang til bredbånd med nedlastingshastighet på minst 100 Mbit/s. Dette er kablet bredbånd og inkluderer ikke trådløse teknologier.

– Fordi mobildekningen i Norge også er så god, blant verdens beste, så vil så godt som alle husstander ha tilgang til internett. Men her vil hastighetene kunne variere, avhengig av hvor man befinner seg og hvor mange husstander/mobiltelefoner som til enhver tid henger på den samme basestasjonen, sier Lindeberg.

Kan oppstå flaskehalser

Telenor skriver i en pressemelding at mobil- og bredbåndnettet er dimensjonert for at flere kan jobbe hjemmefra. Ifølge Telenor har selskapet økt kapasiteten på 300 basestasjoner for å sikre at det er dekning der folk bor og arbeider.

– I det store og det hele er jeg ganske sikker på at dette skal gå bra. Selvfølgelig kan det være en eller annen basestasjon som kortvarig går full, men vi har beredskap til å håndtere slike utfordringer, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor Norge.

Dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor Norge mener både mobil- og bredbåndsnettet tåler økt belastning som følge av flere på hjemmekontor og foran tv-skjermen.
Dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor Norge mener både mobil- og bredbåndsnettet tåler økt belastning som følge av flere på hjemmekontor og foran tv-skjermen.Foto: Martin Fjellanger

Han er mer bekymret for andre sider av hjemmekontorløsningene.

– 99,9 prosent av befolkningen har gode nok løsninger hjemme for å kunne bruke mobilen eller bredbåndet. Derimot er det ytterst få virksomheter i Norge som er forberedt på at så mange har hjemmekontor samtidig. Det kan og vil oppstå flaskehalser når brukerne forsøker å koble seg på ulike jobbrelaterte systemer hjemmefra, for eksempel vpn-nettet, brannmurer eller andre lokale tjenestelag.

Amundsen nevner blant annet hjemmeundervisning ved landets skoler som har medført begrensninger. Utdanningsetaten i Oslo har fått rapporter om trege og utilgjengelige systemer for over 90.000 elever.