Krever bedre lønn for nattarbeid

Hovedforhandlingene om saken i Rikslønnsnemnda begynte i Oslo tirsdag.

På tilskuerplass satt forbundsleder Tove Stangnes som tror Rikslønnsnemnda ser galskapen i forskjellen i betalingen for nattarbeid.

-Jeg håper Rikslønnsnemnda gjør noe med denne forskjellen, sa hun til pressen.

Helse- og Sosialforbundet krever 40 prosent nattillegg til arbeidstakere som går i faste nattevakter, på linje med det turnusarbeidere på natt får.

Forskjellene har ført til at helsearbeidere med faste nattevakter i Oslo sier opp for å jobbe som vikarer eller ekstrahjelp. Da får de bedre lønn.

Oslo kommunes prosessfullmektig, Steinar Nodland, mente at det var en historisk begrunnelse for forskjellen mellom turnus og nattevakter og trodde det var mer belastende å gå turnus enn bare å arbeide natterstid.

Han hadde også en historisk forklaring på at hjelpepleiere med spesial- og tilleggsutdanning i psykiatri og geriatri får lønnstillegg, mens hjelpepleiere med annen spesial- eller tilleggsutdanning må legge fram krav om tillegg under lokale lønnsforhandlinger.

Helse- og Sosialforbundet krever at etterutdanning i områder som omsorg for psykisk utviklingshemmede, strålebehandling, klinisk sykepleie og kreftpleie også skal gi høyere lønn.

Både Oslo kommune og Norsk Helse- og Sosialforbund var under hovedforhandlingene i Rikslønnsnemnda bekymret for den dårlige rekruttering til stillinger som hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og miljøterapeuter.

Forbundet krever at disse gruppene må få økte lønnstillegg for å bedre rekrutteringen i Oslo der over 400 hjelpepleierstillinger står ledige.

Arbeidstakerne jobber heller i nabokommuner som Nittedal der begynnerlønna til Kommunenes Sentralforbund (KS) gir mer penger på lønnskontoen.

Dette er tredje gang Helse- og Sosialforbundet legger fram sine krav for Rikslønnsnemnda. Første gang var etter den landsomfattende streiken i 1992 og etter streiken i kommunene i 1998.

Helse- og Sosialforbundets prosessfullmektig Bjørn Bakke viste til at ungdom svikter omsorgssektoren. For ti år siden ble det utdannet 3.000 nye hjelpepleiere, i 1998 var tallet halvert. Det er også færre søkere til klassene med helse- og sosialfag på videregående skole.

Ifølge Helse- og Sosialforbundets egen undersøkelse har 32 prosent av medlemmene vurdert å slutte, først og fremst på grunn av stress og fysisk belastning i jobben, men også på grunn av den lave lønna.

Norsk Helse- og Sosialforbund organiserer hjelpepleiere med treårig utdannelse og omsorgsarbeidere og har over 51.000 medlemmer. Forbundet er tilknyttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).