Nyheter
Populær tømmersaks preger Nord-Odal
Våpenet viser to tømmersakser i sort på gullfarget bunn. To, fordi kommunen består av to kirkesogn.
Så sent som 1991 fikk Nord-Odal sitt nåværende kommunevåpen. Det skyldes at de tidligere hadde et våpen som ikke var heraldisk riktig.
– Det vi brukte før, var mer sammensatt. Det viste en mann som kjører plogen, med en del skog i bakgrunn. Men vi har det fremdeles som et maleri på veggen i kommunestyret, sier ordfører Asgeir Østli.
Historien om de to tømmersaksene er også spesiell. Saksene er oppfunnet av den lokale tømmerhoggeren, oppfinneren og felespilleren Nell Gravlie.
I midten av 1920-årene ville Treschow-Fritzøe at tømmersaksa, ikke øksa, skulle brukes til løfting og lunning av tømmer, og det ble utlyst en konkurranse om hvem som laget den beste saksa. Nell sendte inn sin saks, som han for øvrig hadde funnet opp da han var 12 år gammel, og han vant konkurransen. Saksa hadde da vært i bruk i Nord-Odal en tid. I 1928 ble den mønsterbeskyttet. Det er laget store mengder av saksa, både til store og små skogeiere, og i den senere tid til utlandet også.
– Også Rømskog kommune i Østfold har en tømmersaks i sitt våpen, men jeg har hørt at vi er de eneste som har en lokal oppfinnelse i våpenet, sier ordføreren.
Skogdrift sysselsatte mange i Odalen før i tiden. Produksjonen er den samme, men langt færre har sitt arbeid i skogen. De største bedriftene i kommunen er innen kjemisk industri og lager tilsettingsstoffer til mørtel og betong. Ellers er det mange som pendler til Oslo og Gardermo-området.
Slagord kommer
«Vi griper mulighetene», heter det på Nord-Odals nettside, men det er ikke kommunenes slagord.
– Vi skal starte en prosess med kommuneplan nå. Da skal vi også se på visjoner og slagord, forteller ordfører Østli.