Oppjusterer skatteprogram- kommunene må betale

I et brev fra Skattedirektoratet til samtlige kemnere og kommunekasserere går det fram at det er inngått en avtale mellom firmaet Kommunedata og Skattedirektoratet om at kommunene i tre år framover skal betale «ca kr 1 per innbygger per år» for oppjusteringen av skatteregnskapet.

- Skattedirektoratet pålegger tredje part utgifter uten at vi er informert, og uten at man en gang har beregnet hva kostnaden vil bli. Det opereres med en cirkapris, sier underdirektør Svein Erik Wilthil i KS til Kommunal Rapport.

Wilthil er svært overrasket over brevet, som han i utgangspunktet ikke kjente til.

- Her er det gjort en avtale mellom Skattedirektoratet og et dataselskap, uten at kommunesektoren er inne i bildet. Dette må vi ta opp med Skattedirektoratet, sier Wilthil.

Staten bør betale
Årsaken til at skatteprogrammet og utallige andre datasystemer må endres er problemer i forbindelse med overgangen til år 2000. Skatteregnskapet er et dataprogram som alle kommuner, unntatt Oslo og Sandefjord, er forpliktet til å bruke, og som de årlig betaler store summer for. Det er Norsk informasjonsteknologi (NIT) som drifter systemet og som tjener pengene i forbindelse med justeringen.
- Ifølge brevet er det staten ved Finansdepartementet som har overtatt eierrettighetene til skatteregnskapet. Da er det naturlig at staten selv dekker utgiftene til en oppjustering, sier Svein Erik Wilthil.
Underdirektør Eldar Vistad i Skattedirektoratet er av en helt annen oppfatning:
- Betalingen er en oppfølging av forutsatte kostnader, sier han, og understreker at det hele tiden har vært meningen at kommunene skal betale, og at dette er en vedlikeholdskostnad.
- Derfor er regningen sendt direkte til de som skal betale, sier Vistad.

Ber om oppklaring
Brevet fra Skattedirektoratet gir ingen garanti for at prisen ikke vil bli høyere enn 1 krone per innbygger per år, og Kommunal Rapport har vært i kontakt med flere kommuner som er forundret over brevets form og innhold. Kravet om betaling kom overraskende, og for Trondheim betyr justeringen en ekstrautgift på minst 450.000 kroner.
- Vi er selvfølgelig nødt til å ta budsjettmessige hensyn til dette, og har ikke fått noen signaler om beregningsgrunnlaget. Vi kommer til å stille inngående spørsmål til Skattedirektoratet, sier avdelingsleder Lars Stokke i Trondheim kommune.
Trondheim betaler allerede 3,2 millioner kroner per år for bruken av skatteregnskapet. Bergen kommune får en ekstrautgift på nær 700.000 kroner fordi regnskapet må justeres.
- Vi har bedt politikerne om en ekstrabevilgning, men vil klargjøre en del premisser med Skattedirektoratet, sier kemner Lasse Hunsrød i Bergen kommune.
Han synes brevet er ufullstendig, og betrakter det som et varsel som burde inneholdt flere opplysninger.
- Jeg oppfatter dette som en kostnadskontrakt med et anslag. Men jeg tar det for gitt at det ikke koster mer enn 1 krone per innbygger, sier Hunsrød.

- Staten har eierrettighetene til skatteregnskapet, og da er det naturlig av staten selv betaler for oppjusteringen, sier Svein Erik Wilthil i KS.

Skrevet av: Mikkel Friis