Omorganiserer i velstand eller i krise?

I boka “Den nye kommunen. Kommunal organisering i endring” konkluderer redaktørene førsteamanuensis Oddbjørn Bukve og professor Audun Offerdal med at det er kommuner som har en romslig organisasjonen som omorganiserer. Dette førte til debatt på en konferanse om kommuneforskning nylig.

- Kommunale reformer springer ut av knapphet på ressurser og lokale problemer, mener professor Harald Baldersheim.

- Mens vi har sett en høy reformtakt i Finland, som har hatt dårlig kommuneøkonomi, har reformtakten i Norge, med god kommuneøkonomi, vært liten. Dette ser vi igjen også internasjonalt. Reformprosessen er avhengig av tre ting: Godt lederskap, kunnskap og evne til å selge reformen lokalt, sier han.

Bukve forsvarte sine funn med at reformer finner sted på forskjellige nivåer i organisasjonen og i forskjellig omfang. Derfor kan begge påstander være like korrekte.

Rådhusreformer

Bukve og Offerdal har sett på organisasjonsendringene som har funnet sted i kommunene etter innføringen av den nye kommuneloven. De har blant annet undersøkt hva større frihet til egen organisering har betydd for de politiske prosessene, for forvaltningen, for samspillet mellom politikk og administrasjon og for profesjonenes rolle.

De konkluderer med at det ikke er store konsekvenser av omorganiseringen som har funnet sted. På politisk side er de viktigste organisasjonsendringene innføring av komitemodellen og muligheten til å velge parlamentarisk styringsform. På administrativ side er det nedbygging av etatene, såkalt flat struktur og overgangen til en virksomhetsmodell, som har vært trenden. Innføring av komitemodellen har ført til en styrking av den administrative ledelsen på rådhuset. Modellen gjør ikke skillelinjene mellom partiene mer tydelige. Omorganiseringen endrer ikke profesjonenes rolle på noen måte.

Reformene i kjølvannet av ny kommunelov var stort sett initiert på rådhuset, og det er der man har merket de største forandringene.

- Dersom vi skal komme med en konklusjon må det være: Kommunene trenger færre rådhusreformer. Nå må de slutte å jakte på den perfekte organisasjonsformen og heller rette blikket mot egne innbyggere. Jeg har opplevd mange ordførere og rådmenn som ikke er opptatt av det som skjer utenfor rådhuset, sier Offerdal.

Baldersheim var uenig også i dette. Han mente at kommunene er opptatt av sine omgivelser.

- Er det noe kommunene har vært opptatt de siste årene, så er det brukerne, mener han.

Skrevet av: Siri Baastad