Svenske strender er for alle

Mens det er kommunene som gir dispensasjoner til bygging i strandsonen i Norge, er det länene, tilsvarende Fylkesmannen, som i hovedsak tar seg av dette i Sverige.

Resultatet er få hytter i strandkanten og en kyst som er tilgjengelig for folk flest. Men himmelen er ikke alltid blå i vårt naboland, skyer truer i horisonten.

Marcus Håkanson (4) tar sats og springer mot bølgene som late velter seg innover stranden. Han kaster en stein så langt han orker. Den lander med et «plump» en liten meter unna. Mamma Tehres Paulsson og lillebror Lucas Håkanson (1 1/2) følger med, sammen med Erika Andersson og sønnen Marcus Andersson (2).

De to familiene har piknik på stranden i Grönemad i Tanum kommune. Hadde gradestokken vist noen flere varmegrader, ville de nok hatt selskap av flere. Men denne maidagen kan de boltre seg alene på stranden.

- Jeg synes det er bra at det finnes lover og regler som beskytter strandsonen. Det betyr veldig mye for meg at jeg fritt kan vandre her, sier Erika Anderson.

Hun får støtte fra venninnen Tehres Paulsson, som likevel synes strandsonen blir beskyttet vel mye.

- Bønder og andre som har eiendommer ned til strandkanten, får ikke bestemme hva som skal skje med området, uten at myndighetene er involvert. Det blir litt feil, mener Paulsson.

6 kilometer innover i landet, nærmere bestemt i Tanumshede, ligger kommunehuset i Tanum. På kontoret til ordfører Clas-Åke Sörkvist (Centerpartiet) sitter Rolf Hermansen (Centerpartiet) og Siv Bergström (Miljø- og venstrelisten). Hver dag mottar kommunen henvendelser fra folk som vil bygge i strandsonen, blant dem mange nordmenn.

Til tross for en bred politisk miks blant de elleve kommunestyrerepresentantene, er det full enighet om at man skal bevare allemannsretten i strandsonen for fremtidige generasjoner.

- Det er viktig å sikre alle lik adgang til kystområdene våre, mener Sörkvist.

- I tillegg er vi opptatt av å bevare det biologiske mangfoldet i strandsonen, sier Bergström.

Det er de 21 länsstyrene, tilsvarende fylkesmannsembetene i Norge, som sørger for at strandsonepolitikken blir overholdt i praksis. Men de fleste länsstyrene har i større eller mindre grad delegert dispensasjonsretten til kommunene.

Noen kommuner er svært positive til dette, andre vil at länsstyrene fullt og helt skal ta hånd om dispensasjonene, på grunn av konfliktene de kan skape.

Tanum kommune har myndighet til å gi dispensasjon til mindre bygg, som sjøboder, båthus eller brygger. Hytter eller andre større bygg tar Västre Götlands Län seg av.

- Dette er en ordning vi er innforstått med, sier Hermansen, som leder miljö- og bygnadsnemda.

Bengt Sjögren, fagsjef ved teknisk avdeling, er glad for at Tanum slipper å behandle dispensasjonssøknader over en viss størrelse.

- Jeg synes det er bra at vi ikke sitter med de tunge dispensasjonssakene alene. Det ville ført til et mye høyere konfliktnivå lokalt, mener Sjögren.

Länene har myndighet til å utvide strandsonebeltet opp til 300 meter. De fleste benytter seg av muligheten. Hvor mye, varierer fra 150 meter til 300 meter.

Sola har skjøvet et lett skydekke over kyststedet Grebbestad. Trær og åpne marker dominerer landskapet til noen hundre meter fra strandlinjen i Grönemad. Her dukker boliger og hytter opp på begge sider av veien. Det er slik man har møtt etterspørselen etter bolig- og fritidshus nær kysten i Sverige - ved å legge til rette for bygging noen hundre meter fra sjøen.

Men et og annet hus er likevel å se i strandsonen. Folk som eier hus satt opp før 1975, kan dessuten få dispensasjon til utbedringer eller påbygg. Det kan også drives næringsvirksomhet her, som dykkesenteret som ligger idyllisk til istrandkanten i Grönemad.

Videre sørover langs kysten er det mulig å leie kano og sette opp telt i en begrenset periode. Det er blitt tilrettelagt for kommersiell overnatting, og sjøboder i strandkanten er populært.

Fjällbacka sør for Grebbestad er kjent for mange som et ferieparadis, og er et av flere tettsteder som bidrar til at innbyggertallet i Tanum femdobles i sommermånedene, fra i overkant av 12.000 til 50.000-60.000.

Så idyllen er fullkommen for allmennhetens tilgang til strandsonen i Sverige, eller?

Ikke akkurat, skal man tro de tre politikerne i Tanum. Her, som i Norge, prøver folk å privatisere rundt eiendommen. Det er spesielt nordmenn og den yngre generasjon svensker som må minnes om allemannsretten.

- Vi har opplevd at folk har satt opp bom, gjerdet inn eiendommen og satt opp skilt, forteller ordføreren.

Siv Bergström er ikke begeistret for at campingplasser får dispensasjon til å ha campingvogner kloss i strandkanten.

- Privatiseringen av området forsterkes ved fortelt, plattinger og inngjerdinger. Det skaper konflikter mellom fastboende og dagsturister som vil nyte strand- og badelivet, mener hun.

I dag får hun gå i fred mellom de 100 campingvognene på Sövall camping i Grebbestad. Kun en enslig pensjonist pusler med robåten han har liggende på stranden. At det eksisterer et spenningsforhold mellom de fastboende og gjester utenfra, blir raskt bekreftet.

- Alle har rett til å være her, men man må vise hensyn. Jeg har opplevd at folk har satt seg i båten min. Det blir å ta seg vel mye til rette, mener Kjell Andreasson fra Stenungsund.

Andreasson, som har vært campinggjest siden 2000, forteller at Sövall er en meget populært campingplass. Andersson måtte stå på venteliste før han fikk tilbud om en av de få ledige plassene. Etter hvert fikk han fast plass. Campingeieren vurderer hvem han vil ha inn fast.

- Det synes jeg er helt greit, for da får man inn folk som kan oppføre seg, mener Andreasson.

Den største bekymringen til Siv Bergström, er at kommunestyret med blant andre Clas-Åke Sørkvist og Rolf Hermansons stemmer, har gitt Sövall camping tillatelse til å sette opp 40 nye campinghytter.

- I planen kalles de campinghytter, men de vil i praksis fungere som hytter. Det er en utspekulert måte å omgå strandsonebestemmelsene på, sier Bergström.

Sørkvist er ikke enig.

- Om lag halve campingområdet omfattes av strandsonebestemmelsene. De 40 campinghyttene vi har gitt tillatelse til, ligger utenfor strandsoneområdet, bortsett fra noen hundre kvadratmeter. For resten av campingområdet er det kun tillatt å sette opp telt og campingvogner, sier han.

Myndighetene i Sverige arbeider med forslag til ny strandsonelovgivning. Den er ventet å være ferdig om et par år.

- Vi har en restriktiv politikk i strandsonen, men lovgivningen gir også rom for tolkning. Derfor vil vi i de nye strandsonebestemmelsene tydeliggjøre lovverket. Vi vil også at länsstyrene skal ta hånd om dispensasjonssaker i de mest sårbare områdene, som Stockholms skjærgård og vestkysten, sier Ruona Burman, departementssekretær i Miljö- og samhällsbygnadsdepartementet.

I de tilfellene hvor länsstyrene har satt bort hele eller deler av dispensasjonsmyndigheten til kommunen, vil staten at länsstyrene skal ha innsigelsesrett. I dag er det bare direktoratet som har det.

Flere, blant andre lokalpolitikerne Sörkvists og Hermansen, mener at man i visse områder må lette på bestemmelsene i strandsonen.

- Det er greit at det føres en restriktiv politikk langs kysten, men ved innsjøer og langs vassdrag synes jeg vi bør endre praksis. Her bør kommunene få mer å si, og det bør åpnes opp for mer turistvirksomhet, campingliv og hyttebygging istrandsonen, sier ordføreren.

Bergström er ikke enig.

- Jeg synes ikke at vi skal lette opp i områder rundt innsjøer heller. Gjør vi det, vil de raskt bli gjenbygd. Men man bør lettere gi dispensasjoner i tettsteder nær innsjøer.

Småbarnsforelder Tehres Paulsson bor ikke lenger i Grebbestad. Hun har flyttet innover i landet, til Värmland. Men noen ganger i sommerhalvåret må hun tilbake til Grebbestad og stranden i Grönemad.

- Det er flott å komme til kysten innimellom, og jeg hadde ikke takket nei, om det ble gitt tillatelse til å bygge hus for fastboende i strandkanten, sier Paulsson.

Erika Anderson bor noen hundre meter fra stranden og er fornøyd med at alle har tilgang til strandsonen, ikke bare noen få. Hun bruker området hele året.

Men én ting er venninnene enige om, og det er at de ikke vil ha de samme tilstandene i Sverige som i Norge.

- Der kjøper vel privatpersoner opp stadig større deler av kystsonen, stemmer ikke det?