Lokalpolitikere tjener langt mer enn folk flest

I fjor hadde Ola og Kari nordmann en gjennomsnittlig skattbar inntekt på 379.862 kroner, ifølge skattelistene for 2022. Blant kommunestyrerepresentantene som ble valgt inn i høst, lå gjennomsnittet på 654.896, viser Kommunal Rapports utregning. 

Størst forskjell mellom kommunestyret og befolkningen er det i Risør kommune. Der var gjennomsnittet for kommunestyrets skattbare inntekt 1,48 millioner kroner – 323 prosent mer enn snittet for kommunens innbyggere.

– Jeg vil absolutt si at kommunestyret representerer befolkningen. Det er innbyggerne som har stemt oss inn blant de 130 de kunne velge blant. De fleste av oss har vokst opp i Risør. Det at noen har høy inntekt – og særlig én – betyr ikke at vi ikke representerer folket, sier ordfører Kai Magne Strat (H) i Risør.

Nittedal er den eneste kommunen i landet der politikernes gjennomsnittlige skattbare inntekt er lavere enn snittet for innbyggerne – nærmere bestemt 7 prosent lavere.

(Se tall for alle kommuner i tabellen nederst i saken.)

Trakk opp snittet 

Særlig én representant bidro sterkt til å trekke opp gjennomsnittet i Risør: Bjørn Stiansen (Frp), som kom inn i kommunestyret i høst. I fjor solgte han livsverket Klaro renseanlegg AS, og tok ut penger som lønn for å bygge nytt hus. Dermed suste han inn på inntektstoppen i kommunen, med en skattbar inntekt på 22 millioner kroner i 2022.

– Jeg har jobbet døgnet rundt i 50 år, og tatt ut veldig lite lønn i alle år. Pengene har gått til å bygge opp firmaet. Så solgte jeg i fjor, og tok ut en slump penger til meg selv. Det har jeg aldri gjort før. Neste år er jeg tilbake på normalen igjen, da ligger jeg kanskje på 2–3 millioner kroner, sier Stiansen.

– Er det mulig for en med så høy inntekt å forstå hva en økning i kommunale utgifter vil bety for innbyggere som lever på svært lav inntekt?

– Det er klart at jeg forstår folk. Jeg har opplevd både oppturer og konkurser. Jeg har sittet oppe mange netter og lurt på om jeg hadde råd til å betale regningene mine. Jeg er svart på nevene fortsatt, selv om jeg snart er 72 år, sier Stiansen.

Ordfører Strat er enig:

– Slik jeg kjenner kommunestyret, så har de gått en trapp gjennom livet. Han som tjente mest, er svartest på nevene av alle i kommunestyret. De er stort sett arbeidere i en eller annen form. Så det tenker jeg de er veldig bevisste på.

Kan svekke tilliten

For å unngå at enkeltpersoner gir stort utslag, kan vi i stedet se på medianinntekt. Medianen er den midterste verdien i tallmaterialet. Kommunal Rapports beregninger viser at lokalpolitikernes medianinntekt totalt er 85 prosent høyere enn medianinntekten for hele landets befolkning.

Størst forskjell er det i Fjaler. Der er medianinntekten i kommunestyret 582.292 kroner, mens medianinntekten i befolkningen er 172.660 kroner. Forskjellen er på 237 prosent.

Forskningsleder Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning sier at det er et demokratisk ideal at politikerne ikke skal avvike for mye fra velgerne de representerer.

– Samtidig kan man ikke forvente at det idealet blir oppfylt helt ut, sier han.

Han peker på at politikere gjerne har høyere utdanning og høyere sosioøkonomisk status enn folk flest.

– Hvis velgerne får inntrykk av at politikerne er en elite som er veldig forskjellig fra befolkningen ellers, kan det svekke tilliten til politikerne. Hvis vi sammenligner oss med andre demokratier, er nok forskjellene mindre hos oss. Her er det kanskje et større problem med karrierepolitikere, som kan oppleves som en egen politikerklasse, sier Bergh.

Her er formuen størst

Kommunestyrerepresentantene har i gjennomsnitt en formue på 1.540.283 kroner, viser Kommunal Rapports beregninger basert på skattetallene for 2022. Det er 61 prosent mer enn snittformuen for hele landets befolkning.

Størst forskjell mellom kommunestyre og innbyggere er det i Flatanger, der kommunestyrets gjennomsnitt ligger 212 prosent over innbyggernes. To politikere trekker snittet kraftig opp: lakseoppdrettsarvingene Malin Løfsnæs (Frp) og Ole Martin Løfsnæs (Frp). De sto oppført i skattelistene med henholdsvis 225 og 223 millioner kroner i netto formue i fjor.

– Partiene er opptatt av at valglistene skal speile kjønn, alder og bosted. Burde de også være opptatt av kandidatenes inntekt og formue?

– Det er selvsagt umulig å balansere alle slags hensyn i valglistene. Jeg synes det er vanskelig å si at partiene bør være opptatt av hva kandidatene har av inntekt. Men å se på variasjon i bakgrunn, yrke og klasse kan være fornuftig, sier Bergh.

Lavere på Frøya

I 113 kommuner er politikernes snittformue lavere enn innbyggernes. Størst negativ forskjell er det i Frøya, der politikernes snittformue ligger 6 millioner lavere enn innbyggernes. Det kommer ikke minst av at Frøya er hjemkommunen til laksearvingen Gustav Magnar Witzøe, som i fjor sto oppført med en formue på 26 milliarder kroner.

For landet som helhet er lokalpolitikernes netto medianformue lavere enn innbyggernes. Politikernes medianformue er 0 kroner, mens medianformuen i befolkningen er på 534 kroner.

Bergh tror at også velstående politikere vil kunne sette seg inn i utfordringene til innbyggere med lav inntekt.

– Vi kan ikke stille krav om at politikerne skal være identiske med borgerne. Det er et krav det vil være umulig å oppnå. I det store og hele er vi farget av vår egen bakgrunn. Den påvirker hvordan politikerne tenker og hvem de er, sier Bergh.