- La staten ta overta skolen og sosialhjelpen

- Skal kommunene være et rent service organ for statlig politikk eller en selvstendig politisk arena? Det er en debatt vi må ta, hvis ikke kommunene skal sykne hen og miste sin betydning som politisk nivå, mener professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen.

Han reiser debatten i forbindelse med at Forskningsrådets kommunalforskningsprogram avsluttes med en stor konferanse om temaet 17. november.

Bernt mener vi må begynne med å rydde opp i den kommunale ansvarsportefølje. En del oppgaver må tilbake til staten. Kommunene må som hovedregel bare ha de oppgaver de har reell politisk innflytelse over.

Med lua i handa
- Den økonomiske sosialhjelpen bør inn under trygdeforvaltningen, og vi bør få nasjonale standarder. Einar Gerhardsen sa en gang at nå trenger ikke noen i Norge å stå med lua i handa. Det er ikke sant for sosialklientene. De står ofte med lua i handa, og sosialhjelpssatsene varierer stort fra kommune til kommune, sier Bernt.
- Mange steder er sosialhjelpssatsene så problematisk lave at de er for ren fattighjelp å regne. Og det var ikke meningen. Sosialhjelpen skulle sikre en forsvarlig levestandard. Da sosialtjenesteloven kom i 1991, ville ikke regjeringen standardisere takstene. Tildeling skulle skje etter individuell vurdering. I stedet skulle det komme statlige veiledene retningslinjer for sosialhjelpssatser. De er aldri kommet, påpeker Bernt.
Bernt mener at det organisatoriske skillet mellom trygd og sosialhjelp gir et sterkt signal om hvem vi anser for å være verdig og uverdig trengende. Det var nettopp dette skillet som skulle utviskes da man byttet ut den tradisjonelle forsorgen med sosialhjelp.

Klemt situasjon
Med den høye grad av standardisering og statlig detaljstyring i skoleverket, ville det være ryddigere om staten overtok hele ansvaret, mener Bernt.
- Kommunene har så lite bevegelsesfrihet hva skolen angår. De er i en klemt situasjon, både faglig og materielt. Men vi vil jo at alle skal få like god utdanning her i landet, og ikke mange mener det bør være rom for vesentlige kommunale forskjeller i standard og innhold. I stedet kunne vi gi den enkelte skole større styringsfrihet innenfor fastsatte rammer, sier Bernt.

Demokrati er skatt
- Demokrati er i vesentlig grad retten til selv å bestemme hvor mye skatt som skal innkreves, og hva skattepengene skal brukes til. I kommunene er man i realiteten fratatt retten til å innkreve skatt. Kommunene burde ha muligheten til å ta inn mer kommuneskatt når de skulle trenge det. Jeg mener taket på kommuneskatten bør oppheves, sier Bernt.
Han mener det ikke er noe problem for staten å ha kontrollordninger for å kontrollere ekstreme utslag av slik frihet. Stortinget kan også kompensere for dårlig skatteevne.
- Så er man redd for at det kommunale forbruket skal skyte i været. Men det må jo være mye bedre samfunnsøkonomi å finansiere økt kommunal aktivitet med skatt enn med lånte penger, mener Bernt.

- Demokrati er i vesentlig grad retten til selv å bestemme hvor mye skatt som skal innkreves, mener professor Jan Fridthjof Bernt.

Mange steder er sosialhjelpssatsene så lave at de er for ren fattighjelp å regne

Taket på kommuneskatten bør oppheves