Hvordan skal du dekke investeringene?

Valgkampen er over. Har du lovet å bygge mange nye ting, i kampen om å bli valgt, eller har du vært edruelig i dine løfter? For mange vil det naturligvis være fristende å love store byggeprosjekter, for å bevise at det blir utvikling og framskritt i kommunen.

Til det kan du bruke investeringsbudsjettet. Du kan fint ta opp masse lån et år for å bygge barnehage, skole og sykehjem, men husk at det får konsekvenser for økonomiplanen - lånene skal betales tilbake!

1. Gjør rådmannen som avtalt?

Når rådmannen presenterer investeringene, bør du sjekke om han holder seg til den økonomiplanen politikerne tidligere har vedtatt. Kommer det inn nye investeringer neste år? Er det noen som står oppført i økonomiplanen, som likevel ikke kommer med? Det kan være gode grunner til det, men de må i tilfelle komme tydelig fram i budsjettet.

2. Hvordan betales investeringene?

Kommunen må forklare hvordan investeringene skal finansieres. Hvor mye utgjør overføring fra drift og låneopptak av investeringene i din kommune? Jo mer som kommer fra drift og jo mindre fra lån, jo mindre avhengig er kommunen av rentenivået.

KOSTRA-tall viser at 125 kommuner ikke overførte noe som helst fra drift til investering i 2006. En vanlig kommune finansierte 4 prosent av investeringene med overskudd på driften.

3. Hva hvis skolen blir forsinket?

I mange kommuner ser investeringsregnskapet helt annerledes ut enn budsjettet. Noen prosjekter ble billigere enn antatt, andre dyrere. Men hvilke fullmakter har politikerne gitt rådmannen i slike saker? Har rådmannen rapportert om budsjettsprekker underveis? Det plikter han. Hvorfor er det brukt penger på andre prosjekter enn de vedtatte?

Som i driftsregnskapet finnes også bundne fond i investeringsregnskapet som bare kan brukes til spesielle formål. Overskudd i VAR-sektoren kan ikke finansiere en ny skole. Penger kommunestyret har satt av til en ny skole, kan ikke brukes på sykehjem - i hvert fall ikke uten ny politisk behandling.

4. Hvor mye kan dere låne?

I snitt investerer Kommune-Norge 10 prosent av de totale brutto driftsinntektene. Men en kommune med lav gjeld fra før, kan naturligvis i ett enkelt år investere langt mer uten problemer. En kommune som allerede ligger på gjeldstoppen, bør kanskje derimot vise mer selvjustis og la det nye kulturhuset vente et år eller to til.

5. Hvordan ser investeringsbudsjettet ut?

Hvordan budsjettet settes opp, varierer fra kommune til kommune. En viktig detalj er at det må være lett å se hvordan prosjektene finansieres. Slik så investeringsbudsjettet for 2007ut i Alvdal:

Kulturadm. og aktiviteter

Fast lønn 400 000

Premie KLP 50 000

Arbeidsgiveravgift 25 000

Kontormateriell 25 000

Bruk av disp. fond -500 000

0

Barnehagebygninger

Nybygg/tilbygg 3 500 000

Bruk av lån -3 500 000

0

Vei ved Skurlaget

Opprusting av veier 2 000 000

Bruk av lån -2 000 000

0

Grindeggaprosjekt veg

Opprusting av veier 5 000 000

Bruk av lån -5 000 000

0

Felles grunnskole

Inventar/utstyr - inventarføres 600 000

Bruk av lån -600 000

0

Innbet. og avdrag/rente etableringslån

Avdrag på lån 1 150 000

Mottatte avdrag på etableringslån -350 000

800 000

Interne finansieringstransaksjoner Overføring fra driftsregnskapet -800 000

-800 000

0

Her ser du at det meste må kommunen låne penger til, for å kunne investere. Det første punktet, kulturaktivitetene, ser egentlig ikke ut som en investering i det hele tatt - men som et driftstiltak. Hva gjør dette punktet i investeringsbudsjettet? Det er ikke lov å finansiere ordinær drift med investeringsmidler. I Alvdal brukes driftsfond, så politikerne er innenfor lovverket. Men punktet skulle kanskje stått på driftsbudsjettet?

Skrevet av: Ole P. Pedersen