Første bok om kvinnekuppet

I sin ferske bok beskriver hun hvordan erfaringene fra Modum, der de hadde gjort kvinnekupp perioden før, kombinert med kvinnelig frustrasjon over lokalpolitikerne som brakte kvinnene til makten i Asker i 1971.

VG-journalist Irene Mårdalen (34) har aldri gått med en hemmelig drøm om å skrive bok. Det var damene i Asker som satt henne på ideen. Nå, fire år og tre refusjoner senere, er boken om kvinnekuppet i Asker kommet opp av skrivebordsskuffen og ferdig trykket, takket være et spleiselag mellom Mårdalen og de fire boken handler mest om: Berit Ås (Ap og SV), Kari Bjerke Anderssen (V), Marie Borge Refsum (H)og Tove Bye (Sp).

Upløyd mark
Da Mårdalen dekket kommunestyremøtene i Asker for Asker og Bærums Budstikke la hun tidlig merke til de to eldre kvinnene på andre rad. Det var Berit Ås og Tove Bye. De to kvinnene gjorde politisk comeback 20 år etter kvinnekuppet. Hun ble nysgjerrig på de to kvinnene og deres historie.
- Jeg visste lite om kvinnekuppet og hva som skjedde den gangen. Da jeg spurte, svarte Berit Ås: Dette er første gang noen spør oss.
Etter en prat med de fire kvinnene, som satt i formannskapet, skjønte Mårdalen at dette var spennende nybrottsarbeid som ikke sto beskrevet i noen historiebok.
-Jeg ble stolt da jeg forsto at kvinner hadde gått systematisk til verks for å komme inn i kommunestyrene, og at de møysommelig hadde planlagt hvordan de skulle få makt, sier hun.

Ikke menn i skjørt
- Hva kan dagens kvinner lære av kvinnene bak kvinnekuppet?
- Kvinnene må ikke drive politikk på menns premisser. Det er liten vits med flere menn - i skjørt, sier Mårdalen.
Hun mener de må tore å ta med sine kvinnelige sider inn i politikken, slik de daværende husmødrene i Asker gjorde. Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom å prioritere kvinner og det å følge sitt partiprogram. De fleste partiprogrammene er fulle av punkter som gagner kvinner, men det gjelder å prioritere, mener Mårdalen.
- Kvinnekuppet i Asker viste at kvinner setter søkelys på andre verdier enn menn. Disse verdiene må med, ellers får vi et fryktelig skjevt samfunn. Det dreier seg blant annet om trygge skoleveier, om barnehageplasser og om mer ressurser til eldreomsorgen. Forskning viser at kvinner i politikken generelt går inn for et bedre samfunn for eldre, barn og for sine medsøstre, sier Mårdalen.
Hun ble svært fascinert av de fire kvinnene. De kommer fra fire forskjellige partier og er høyst uenige om det meste. Likevel møtes de jevnlig den dag i dag, i noe de kaller for Frokostklubben.
- Dette er fantastiske damer. De utgjør ikke noe tverrsnitt av dem som kom inn i 1971, disse fire var spesielt engasjerte. Fire års erfaring hadde lært dem hvordan de måtte stå sammen for å oppnå politisk gevinst, før kvinnekuppet var et faktum.

Reprise i 1999?
- Hvordan kan kvinnekuppet gjentas, for eksempel i 1999?
- Et kvinnekupp kan ikke regisseres av noe politisk parti. Opprøret må komme fra grasrota. I Asker var det husmorlaget som tok initiativet til å kumulere inn kvinner. Det burde finnes nok av saker å ta fatt i, mener Mårdalen.
Men hun tror kvinner som tar slike initiativ ikke kan regne med å bli populære, verken i partiapparatet eller blant kvinnelige politikere som har funnet sin plass i kommunestyrene.
- Å komme inn på den måten er liksom ikke korrekt, til tross for at det er slike metoder menn alltid har brukt. Når menn gjør det, kalles det strategi, når kvinner gjør det, kalles det kupp, sier Mårdalen.

- Da kvinner kom rett fra kjøkkenbenken til politikken ble de omtalt som inkompetente, men ingen reagerte på samme måte overfor mennene som kom rett fra høvelbenken, sier forfatter Irene Mårdalen.

Et kvinnekupp kan ikke regisseres av noe politisk parti

Når menn gjør det, kalles det strategi, når kvinner gjør det, kalles det kupp

Skrevet av: Siri Baastad