Demokratiskole for EU-søkere fra Øst-Europa

Europarådet har mistet flere og flere av sine oppgaver til EU. Men fortsatt er organisasjonen enerådende på to områder: Demokrati og sikring av individuelle rettigheter, og at den europeiske menneskerettskonvensjonen blir ivaretatt.

– Gjennom 70-og 80-tallet holdt Europarådet på å dø ut, helt til Berlin-murens fall. Da fikk Europarådet en gjenopplivning, sier Halvdan Skard.

De nye medlemslandene bak Jernteppet var utsultet på demokrati, og deltakelsen i Europarådet ble en skole for både det nasjonale, regionale og lokale nivået. Skoleringen i demokrati er samtidig blitt en prekvalifisering for senere medlemskap i EU.

Nå har Europarådet fått i oppdrag av FN å bidra til oppbyggingen av demokratier i Kosovo, Montenegro og Makedonia.

En av Kommunalkongressens oppgaver er å overvåke at landene overholder de lokaldemokratiske spillereglene kommunalkongressen har vedtatt for lokalt og regionalt selvstyre.

Kommunalpolitikerne reiser rundt i landene og sjekker om det lokale og regionale demokratiet oppfyller kriteriene. Fremdeles har ikke Stortinget ratifisert disse, under henvisning til at Norge allerede oppfyller dem.

Demokratikontrollørene har ennå ikke vært i Norge og sjekket om Stortinget har rett. Halvdan Skard ønsker dem velkommen. – Det er ikke typisk norsk å være best på lokaldemokrati, mener han.

– Norsk kommunesektor er blitt mer og mer sentralstyrt. Øremerking og statlig regelstyring trekker karakteren ned. Likeledes at kommunene ikke har en egen beskatningsrett, sier Skard.

Kommunalkongressen er lillebror i Europarådet, hvor storebror er parlamentarikerforsamlingen. Der samles representanter fra landenes nasjonalforsamlinger fire ganger i året.

Den norske delegasjonen ledes av stortingsrepresentant Tom Thoresen (Ap).

Etter at Norge sa nei til EU i 1994, bestemte Storting og Regjering seg for å øke deltakelsen i Europarådet. Også KS’ landsting vedtok å satse mer på internasjonalt samarbeid. Men Skard mener KS’ deltakelse i Europarådet kun holdes på et minimumsnivå.

– Vi makter ikke å følge opp alt papirarbeidet og holde oss oppdaterte på de ulike lands interne forhold. Vi snylter på de andre nordiske landene som har mange flere folk enn oss i internasjonalt arbeid, sier Skard.

Skrevet av: Ingun Larsen