Bydronningen av København

Det er onsdag, og vanen tro bruker Ritt Bjerregaard en del av dagen på å møte vanlige københavnere. Denne 17. mai-onsdagen har hun besøkt en ungdomsklubb, før hun kommer trillende på sykkelen til Enghave Plads på Vesterbro - et steinkast fra den nøkterne bygården hun selv vokste opp i.

Her har hun avtalt møte med en gruppe ildsjeler fra foreningen Byhavenetværket. Gjennom halvannen time vil de vise henne hva de har fått til gjennom frivillig arbeid og rådgivning, ved å omdanne kjedelige, offentlige plasser og tidligere grå og triste bakgårder til oaser av trær, blomster, lekeredskaper for de små og utemøbler for de store.

Kommunal Rapport var lovet noen minutter til en prat med Bjerregaard under seansen på Vesterbro. Men det blir straks klart at Byhavenetværket ikke vil gi avkall på så mye som et sekund av den tilmålte tiden.

- Ring pressesekretæren min og hils ham med at jeg har vært så lettsindig å love et ti minutters telefonintervju, oppfordrer Ritt Bjerregaard, før vandreturen begynner.

Hele tiden er det noen som vil hilse og ha en bit av henne.

- Hei Ritt, jeg stemte på deg, kan du ikke sørge for…

Valgkamp på sykkel

- Det var litt vanskelig med alle avbrytelsene, sier Byhavenetværkets formann, Marijke Zwaan, etter besøket.

- Men hun hadde lest boka vår på forhånd og lyttet og spurte med stor interesse. Selv om hun ikke lovet noe, håper vi å ha gjort inntrykk og skaffet oss en alliert som vil bruke oss framover, sier hun.

Bjerregaards tradisjon med å besøke foreninger og klubber ble grunnlagt under hennes over ett år lange valgkamp foran kommunevalget i november i fjor. Da syklet hun byen rundt, snakket med høy og lav og bygde valgkampen på de ønsker og behov vanlige københavnere ga uttrykk for.

Etter å ha vunnet valget i suveren stil, var det første hun gjorde etter tiltredelsen å lansere prosjektet «180 grader på 180 dager». Siden nyttår har hun kommet med månedlige utspill for å legge en ny kurs for København på en rekke områder: Det skal bygges 5.000 nye familieleiligheter til en månedlig husleie på 5.000 kroner, for å bremse en utvikling som presser folk med jevne inntekter ut av byen.

- Vi kan ikke være bekjent av at skolelærere, håndverkere, sykepleiere, politifolk og andre som byen er helt avhengig av, ikke skal ha råd til å bo i kommunen, sier Bjerregaard til Kommunal Rapport.

Plan på plan

I februar lanserte Bjerregaard en plan for «fullstendig åpenhet på rådhuset». I mars kom et integreringsutspill som blant annet skal sikre at den etniske befolkningssammensetningen i kommunen avspeiler seg blant de kommuneansatte. Et omstridt element handler om å kreve at kommunenes leverandører ansetter flyktninger og innvandrere.

I april lanserte hun en skoleplan som på ti år skal gjøre Københavns skoler «blant de beste i landet». På hennes hjemmeside kan man lese: «En reise gjennom de københavnske skoler er en reise fra én verden til en annen. På 15 skoler er leseferdighetene lavere enn i Brasil, mens andre skoler har høyere faglig nivå enn selv finnene kan prestere. Det går ikke.»

Ett virkemiddel er å avskaffe gettoskolene gjennom å sørge for at minst 50 prosent av elevene på hver enkelt skole er etnisk danske, og at såkalt svake og sterke elever blir bedre fordelt mellom skolene. Andre går på forsøk med heldagsskoler og å styrke skole-hjem-samarbeidet.

I mai handler det om næringslivet, gjennom etablering av en tenketank om globalisering og næringsutvikling, og en taskforce som skal rydde opp i byråkratiet og lette forholdene for især den kreative industrien, igangsettere og småbedrifter.

I juni avsluttes 180-planen med et konkret utspill om etableringen av Københavns Mathus, et vitensenter for mat som skal øke kvalitetenpå de 40.000 måltidene kommunen serverer daglig til pensjonister, barn og egne ansatte - i samarbeid med interesserte nabokommuner.

Begeistret mottakelse

Københavnerne har med andre ord opplevd en virvelvind av initiativer de siste månedene - og har tatt imot dem med begeistring. En meningsmåling i begynnelsen av mai viste at bare 8 prosent av velgerne stiller seg negative til innsatsen hennes i de første 120 dagene. 46 prosent mener hun har klart seg godt eller meget godt, mens 36 prosent svarer verken godt eller dårlig. Selv blant borgerlige velgere er det klart flertall av positive.

Bjerregaards suksess har fått Venstre, den borgerlige hovedmotstanderen, til allerede å kaste inn håndkleet foran neste valg i 2009, der Bjerregaard har varslet at hun satser på gjenvalg.

- Det er for risikabelt å gjøre neste valg til et prestisjeprosjekt for mitt parti. Det er en felle vi ikke bør gå i, sier Venstres frontfigur på Københavns rådhus, Martin Geertsen, til Berlingske Tidende.

- Vi innser at vi ikke kan slå henne neste gang. Så det vil vi ikke kaste bort vår nattesøvn på. Uten å forkleine statsministeren (Anders Fogh Rasmussen, Venstre. red.), tror jeg at ikke engang han ville kunne slå henne, sier Niels M. Knudsen, formann for Venstre i København.

By i utvikling

Ritt Bjerregaard har overtatt en by i enorm vekst og utvikling, etter at Københavns mangeårige stagnasjon ble avløst av opptur i løpet av 1990-tallet. Hvilke endringer satser hun på å få gjennomført på de åtte årene hun tydeligvis har å gjøre godt på?

- I 2013 vil det være bygget en masse boliger som vanlige folk har råd til. København vil ha innført veiprising for bilistene, syklistene vil ha fått vesentlig bedre forhold og kollektivtrafikken vil være forbedret. Og det vil være anlagt en rekke p-plasser og p-hus i tilknytning til kollektive trafikknutepunkter. Folkeskolene vil være renovert i stor stil. De eldre vil oppleve større fleksibilitet og flere valgmuligheter, det vil være etablert en masse nye seniorbofellesskap eller olde-koller, som vi kaller det, varsler ordføreren.

- Og sist, men ikke minst: De etniske minoritetene vil inngå langt mer aktivt i bylivet. De bor mer spredd, de aller fleste har fått jobb, og de bidrar til at byen blir mer levende, livlig og overraskende.

- På hjemmesiden din skriver du mye om behovet for sprøyterom og heroinforsøk for slitne rusmisbrukere. Og hva med Christiania - verdensberømt, men truet med å bli kvalt av regjeringen?

- Når det gjelder rusmisbrukerne, er det jo lite å stille opp med, så lenge den nåværende regjeringen er imot enhver forbedring. Christiania er inne i en rekke forhandlinger med myndighetene. Men jeg kan ikke tro annet enn at det fortsatt vil ligge der i 2013, uten at det nåværende presset har ødelagt den hyggelige, anarkistiske atmosfæren.

- Flere valgforskere har påpekt at du er nødt til å framvise noe konkret for å kunne fastholde suksessen. Det er ikke nok med flotte utspill…?

- Derfor sliter jeg daglig med å omdanne visjonene til håndgripelige resultater. Bare vent og se, sier den travle politikeren, som med sin mangeårige ministerfortid og fem år som EUs miljøkommissær har et usedvanlig bredt, internasjonalt kontaktnett, selv for en storbyordfører.

Skrevet av: Ole Martin Larsen