Alle gode ting er tre for Kjell Magne Bondevik

I så fall går han på sin tredje periode som statsminister.

Senere meningsmålinger har vist flertall for Ap, SV og Sps regjeringsalternativ. Men statsministeren tror økt sysselsetting og eksport, flere nyetableringer og sterk økende boligbygging vil synke inn hos velgerne til slutt. Slik kan dagens koalisjon fortsette etter valget.

Tier om smertegrensen

Fremskrittspartiet fisker i kristen-konservative farvann, Høyre profilerer seg sterkt på familiepolitikk og tidligere regjeringskamerat Senterpartiet satser på mer velferd med de rødgrønne. Da blir det vel mindre rom for KrF?

- Det er trangt i sentrum, det har det alltid vært. KrF vil blankpusse profilen i familiepolitikken. Dette blir et valg om valgfrihet, insisterer Bondevik.

Og minner om at et regjeringsskifte vil bety slutten på kontantstøtten.

- En oppslutning på 7-8 prosent for KrF er ikke dramatisk, men tosifret oppslutning er realistisk, mener statsministeren.

Smertegrensen for KrF vil han ikke ut med, klok av skade av andres feil.

- Men ingen av dagens regjeringspartier vil sitte i regjering for enhver pris, sier Bondevik.

Og fastholder at Frp må holde seg på gangen, selv om Siv Jensen overtar som partileder. Den politiske avstanden er for stor.

KRL-faget

Bondevik har ualminnelige diplomatiske evner. Kanskje er det årsaken til at SV-leder Kristin Halvorsen har lansert ham som fredsmekler utsendt av en rødgrønn regjering.

- Dette må ikke tas som en avskjedssøknad. Men når jeg går av som statsminister, vil jeg gjerne jobbe for fred og demokrati, for fattige og forfulgte. Jeg er ikke prinsipielt imot en arbeidsgiver med en annen politisk farge, smiler Bondevik.

Selv ikke FNs kritikk mot KRL-faget og Venstres etterfølgende utspill bringer Bondevik ut av fatning.

- Vi må selvfølgelig ta en slik rapport på alvor. Men vi mener at faget ikke praktiseres forkynnende. Og med vår kulturbakgrunn, hvor 90 prosent av befolkningen er medlem i statskirken eller andre kristne trossamfunn, er det ikke urimelig at faget legger stor vekt på kristendom, sier Bondevik.

- Mye høyere tempo

Kjell Magne Bondevik entret den rikspolitiske arena for hele 32 år siden. Det var det året fjernsynet sendte i farger for første gang. Det var kamp mot EEC og Dyrtid og kvinnene entret arbeidslivet. Også politikken er dramatisk forandret.

- Tempoet er mye høyere, både i Stortinget og i regjering. Det er langt flere saker. Globaliseringen fører til at særlig statsministeren må være mye mer utenrikspolitisk aktiv. Personfokuset er økt betydelig. Å få ut et politisk budskap krever mye mer. Budskapet må bli tydeligere, men viktige nyanser kan bli borte, konstaterer statsministeren.

I 1972 fikk Statens tobakksskaderåd sekretariat og eget kapittel på statsbudsjettet. Ringen er sluttet med KrF-leder Dagfinn Høybråtens nye, strenge røykelov «som smerter høyrefolk langt ned i lungene», som en Høyre-rådgiver formulerer det overfor NTB.

- Har du først fått et stempel, som Dagfinn har, er det vanskelig å riste det av seg, sier Bondevik.

Han vil imidlertid ikke klage på mediene i sin alminnelighet, selv om han synes Dagbladet tegnet et usant bilde av det kristne nettverket The Fellowship Foundation.

- Avisen framstilte det som høyrevridd og hemmelig, men informasjon om dem ligger åpent tilgjengelig i bøker og på internett, påpeker Bondevik.

Han innrømmer imidlertid at han selv kunne ha bidratt til større åpenhet ved å opplyse om sine besøk hos stiftelsen i sine reiseprogrammer.

Ny bispestrid

I Anne Enger Lahnsteins bok «Grønn dame, rød klut» beskriverden tidligere Sp-lederen dragkampen i sentrumsregjeringen om utnevnelsen av biskop Gunnar Stålsett.

Når Stålsett går av og ny Oslo-bisp skal utnevnes, blusser striden opp igjen. Rett før jul advarte teologiprofessor og SV-er Berge Furre regjeringen mot å utnevne Borg-biskop Ole Christian Kvarme. Kvarme er motstander av at homofile og lesbiske prester skal kunne leve i partnerskap og oppfattes som langt mer konservativ enn Stålsett.

- Vi må være forberedt på at det kommer og går biskoper som ikke er helt like. Bispekollegiet skal avspeile bredden i Kirke-Norge og regjeringen vil legge stor vekt på kirkens votum, understreker Bondevik.

(NTB)