Privatskole i ekspressfart

For en måned siden startet Monica Kråkenes og et titall andre foreldre i Allmenningen opp den første private grunnskolen i Sogn og Fjordane. Nordstranda Montessoriskule er en barneskole med 19 elever. Den private skolen er en direkte følge av at kommunestyret i Vågsøy vedtok å legge ned grendeskolen på Allmenningen fra i høst. Allmenningen ligger 10 minutters taxitur fra kommunesenteret Måløy. De 19-20 elevene i bygda skulle overføres til Skavøypoll skole, som ligger fem minutter nærmere kommunesenteret. Men det ville ikke foreldrene i Allmenningen finne seg i. De benyttet retten de har etter privatskoleloven til å starte privatskole med annen pedagogisk innretning. Ildsjelene klarte å starte Montessoriskole på et halvt år. Seks av elevene ville ikke være med over i den private skolen, men det er kommet inn like mange nye elever utenfra.

-Vi har hatt flaks, og vi har jobbet hardt. Det har vært mange tunge stunder underveis. Men nå er vi i mål, sier Monica Kråkenes, som sitter i styret for skolen.

Bedre og billigere skole

Foreldregruppen som står bak skolen er kommet svært godt ut av eksperimentet sitt, rent økonomisk. Skolen får 60.000 kroner per år per elev i støtte fra staten, pluss SFO-tilskudd. Det er omtrent 10.000 kroner mer enn budsjettet per elev i de kommunale barneskolene, opplyser kommunaldirektør Olav Horn. På denne måten kan skolen koste på seg bedre bemanning enn den kommunale skolen ville hatt. Det er 3,1 årsverk lærere til den ordinære undervisningen, inkludert rektor.

Foreldrene ved skolen betaler 900 kroner i måneden i skolepenger for ungene sine. For mange av dem betyr det lavere foreldrebetaling enn i den offentlige skolen. Skolepengene inkluderer nemlig SFO-tilbud. Barna har undervisning fra 9 til 15, men kan være på skolen under tilsyn mellom 8 og 16, dersom de ønsker det. SFO koster 1400 kroner i Vågsøy kommune. Skolefritidsordningen på Montessoriskolen gjelder også for de eldste ungene. Storungene har ikke noe SFO-tilbud i den kommunale skolen.

Ved privat skoledrift får foreldrene en langt sterkere innflytelse over skoledriften. Det er foreldrene som styrer budsjettet og er arbeidsgiver. Men dette har ikke vært noe sentralt poeng for foreldregruppen på Allmenningen. De var ikke misfornøyd med grendeskolen sin.

Montessori-skolen

Privatskoler må etter dagens privatskolelov være religiøse eller ha andre pedagogiske metoder enn den offentlige skolen. Foreldrene på Allmenningen valgte på en måte det minste ondet.

-Vi var ikke ute etter noe alternativ til den skolen vi kjente. Men vi måtte jo velge. Vi valgte Montessoriskole, og det tror jeg var det eneste som kunne samle foreldrene. Religiøse skoler var ikke tema. Steinerskole virket for spesielt, sier Monica Kråkenes.

Men i ettertid er foreldrene fornøyd med det de har lært om Montessoripedagogikken. Det er flere interessante forskjeller fra den offentlige skolen. Det er ingen lekser, ingen klasser og ingen lærebøker i de minste klassene. Det brukes mye byggeklosser og hjemmelagde læremidler. Undervisningen er svært individuell.

-Vi prøver å tilpasse opplegget til den enkelte elev, men det er ikke lek. Alle må jobbe hele tiden, bedyrer lærer Kristin Høvik. Hun gjennomfører nå praksisen sin for å bli godkjent som Montessorilærer.

Skolestart på rekordtid

Det tok faktisk bare et halvt år å starte den private skolen. Interimsstyret ble ikke satt ned før kommunestyret la ned grendeskolen 19.desember i fjor. Søknaden om oppstart ble sendt inn til departementet 31.januar. Kommunens uttalelse til saken forelå allerede 18.februar. 30.mai kom den endelige godkjenningen fra departementet. Det var egentlig altfor sent i forhold til skolestart. Det skulle jo skaffes både lærere og elever.

-Vi måtte ta sjansen på at søknaden gikk igjennom. Vi ansatte rektor før godkjenningen kom. Vi hadde heller ikke nok elever til lønnsom drift da vi søkte. Men vi hadde flaks. Alt ordnet seg, sier Monica Kråkenes.

Hun berømmer kommunen for rask saksbehandling og positiv holdning fra første stund. Kommunen anbefalte søknaden og overlot det gamle skolehuset med alt inventar og utstyr gratis til den nye skolen.

Ulemper for kommunen

Kommunaldirektør Olav Horn støtter den private skolen på Allmenningen, men han er betenkt over den utviklingen som nå er startet. Kommunen sitter på mange måter igjen som svarteper. Det er blitt mye mindre lønnsomt å sentralisere skoledriften i kommunen enn man trodde i fjor høst. Kommunen må betale 30.000 kroner til staten for hver elev i den private skolen gjennom trekk i rammetilskuddet. Gevinsten ved nedlegging av grendeskolen er bare blitt 500.000 kroner i året. Det er omtrent halvparten av det kommunepolitikerne trodde da de gjorde vedtaket.

Det er dessuten blitt en stor vekst i utgiftene til skoleskyss. Montessoriskolen har fått fire elever fra andre skolekretser. Disse har etter privatskoleloven krav på gratis skoleskyss. Tre av elevene sendes i taxi fra en helt annen ende av kommunen. Olav Horn anslår utgiftene til opp imot 100.000 kroner i året for denne ene transporten. Kommunen betaler bare en liten del av summen, resten betaler fylkeskommunen. Men det ligger forslag om å overlate alle utgiftene ved skoleskyss til kommunene, og det uroer Horn.

-Vi mister kontrollen over utgiftene slik reglene for private skoler er nå. Det kan ikke fortsette slik, sier han.

Og verre kan det bli. Elevtallet i Allmenningen ser nemlig ut til å synke de nærmeste årene. Når elevtallet synker til under 14 er ikke skolen lenger lønnsom. Styrets strategi for å overleve er imidlertid klar.

-Vi satser på å skaffe elever fra andre deler av kommunen. Jeg tror det er mange som vil bli interessert hvis vi kan vise at Montessoropedagogikken fungerer, sier Monica Kråkenes.