Sparte seg til økonomisk frihet

Mens andre kommuner kutter, oppretter Kviteseid nye stillinger og investerer for store beløp. Nå skal kommunen blant annet bygge ny idrettshall til 40 millioner og øke antallet stillinger i pleie- og omsorgssektoren med nærmere 4,5 årsverk.

Fram til 2006 var Kviteseid i svartelista ROBEK, (Register for betinget godkjenning og kontroll). Etter å ha satt seg klare økonomiske mål og spart penger på bok, har kommunen gjenvunnet økonomisk handlingsrom.

Nå kan den skilte med egne penger til investeringer. Den nye traktoren som ble innkjøpt i fjor for 845.000 kroner, var sårt tiltrengt.

- Den gamle hadde gått dobbelt så langt som den burde, sier Johannes Bakken, som har fått æren av å kjøre den nye doningen.

Politikerne i Kviteseid har budsjettert med et overskudd i 2009, men er forsiktige med å øke driftsutgiftene.

Roser politikerne

Bare en av sju kommuner har budsjettert med et netto driftsresultat over 3 prosent i år. Nærmere 60 prosent regner med et positivt resultat på under 3 prosent. Nær 30 prosent har budsjettert med et negativt resultat, ifølge KS´ budsjettundersøkelse.

Over halvparten av rådmennene foreslo stillingskutt for 2009, viste en undersøkelse Kommunal Rapport foretok i november.

Rådmann Hans Bakke i Kviteseid var ikke blant dem. Hans kommune er igjen på rett kjøl etter en vellykket snuoperasjon. Bakke gir politikerne en stor del av æren, ved at de har god økonomiforståelse og tillit til administrasjonens arbeid.

Bakke var plansjef i en annen tidligere ROBEK-kommune, Notodden, fram til oktober i fjor. Han har lang og smertefull erfaring med kuttprosesser og det han kaller «jojoøkonomi».

- I Kviteseid opplever jeg at politikerne har tatt de økonomiske problemene mer på alvor. De har klart å følge kjørereglene de ble enige om. Det fortjener de ros for. Samtidig er hver enkelt enhet ansvarliggjort i budsjettet og det gir politikerne et godt styringsverktøy, sier rådmannen.

Lønn på kassakreditt

Økonomisjef Rune Pedersen startet i kommunen i 2004 og har fulgt prosessen fra fattig til litt rikere kommune.

- I 2004 måtte vi vente med å betale leverandører til etter lønningsdag. Lønningene måtte betales med kassakreditt. I dag har vi 50 millioner kroner på bok, forteller han.

Han håper at de nye reglene om føring av momskompensasjon for investeringer skal lede til bedre økonomistyring i kommunene.

- Vi overfører pengene til investeringsfond, i tråd med de nye reglene som trår i kraft for fullt i 2014. Mange kommuner «låner til drift» og fører kompensasjonen i driftsbudsjettet. Det er ikke bra, sier han.

Kviteseid har et lavt driftsnivå og en nøkternhetskultur i hele organisasjonen, ifølge rådmannen. Han legger ikke skjul på at situasjonen har krevd mye av de ansatte.

Hjemmetjenesten har vært under stort press. Det har ført til en del avvik. Ellers mener han kommunen oppfyller de lovpålagte kravene. Men det er først nå de kan se på nye tiltak ut over disse.

Ti år på ønskelista

På Kviteseid omsorgssenter (KOS) har de ansatte ønsket seg nye pasientløftere i ti år, informerer helse- og omsorgssjef Olav O. Kaasa.

- Nå er investeringen på 1,8 millioner kroner endelig inne på budsjettet, takket være at kommunen har fått god kontroll på økonomien, sier han.

Pasientløfterne festes til skinner i taket, og det kommer en på hvert rom. Avdelingsleder Åse Gotuholt bruker Kaasa som prøvekanin for å vise hvordan dagens gamle løfteutstyr virker.

- Nå har vi tre mobile pasientløftere som vi må kjøre mellom rommene. Det er ikke alltid tid til å lete etter dem når vi trenger dem, sier Gotuholt.

De nye vil gi bedre hygiene og mindrebelastning, og ingen vil lenger ha noen unnskyldning for ikke å bruke dem, mener hun.

Enhet for funksjonshemmede får to av de nye stillingene innen helse og omsorg. Tillitsvalgt Linda Pedersen er sjeleglad for at tida med kutt er over. Vikarer kunne ikke kalles inn hvis noen var syke, og de ansatte måtte jobbe oftere, men kortere dager, for å få turnusen til å gå opp.

- Nå har vi mye bedre tid til hver enkelt og vi har fått en mer normal arbeidstid, sier hun, og viser fram en flunkende ny bolig for funksjonshemmede.

Resultatmål er hellig

I 2004 hadde kommunen gått med underskudd tre år på rad og veien til ROBEK var kort. På veien ut igjen forsvant 20 stillinger, de fleste i administrasjonen. Det ble mye arbeid på dem som ble igjen. Investeringer ble lagt på is og to barnehager lagt ned.

Torstein Tveito (Sp) er inne i sitt sjuende år som ordfører og tydelig engasjert i kommunens økonomi.

- Hovedårsaken til at vi gikk med underskudd var manglende oversikt og dårlig lesbarhet på budsjett og regnskap. Nå har vi fått et lett forståelig system, sier han.

Ordføreren forteller at «gjengen» (kommunestyret) har vært utrolig engasjert og detaljfokusert på økonomi.

- Det sitter langt inne å bruke av bufferen, og 3-prosenten er hellig, sier han og viser til målet for netto driftsresultat. Nå er målet oppgradert til 4 prosent.

- Oversikt viktig

Bevisste holdninger, tilstrekkelig økonomikompetanse og gode systemer er nøkkelen til god økonomistyring, fastslår professor Jan Ole Vanebo ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Et kontinuerlig og forpliktende samspill mellom administrasjon og politikere er også viktig, mener han.

- Administrasjonen har et stort ansvar for å forsyne politikerne med relevant og korrekt styringsinformasjon til enhver tid. Økonomien må overvåkes hele tida. Tenk deg ditt eget bankkort. Det skal ikke mange transaksjoner til før du mister oversikten over hvor mye penger du har på kontoen, sier Vanebo.

Et godt regnskapssystem som gir god styringsinformasjon er derfor alfa og omega.

Ordføreren i Kviteseid mener sjansene for å lykkes også øker når det er en god tone i kommunestyret.

- Det betyr ikke at vi alltid er enige, men vi har vært bevisste på å ta steg for steg og gjøre ferdig prosjekter før vi starter på nye. På den måten vet folk at det er «deres tur» neste gang vi setter i gang noe nytt, forklarer Tveito.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo