200 meter kan avgjøre millioner i moms

Kommunene har et økende behov for omsorgsboliger, samtidig som byggekostnadene er høye og kommuneøkonomien er stram.

Ett av virkemidlene til kommunene har vært å samarbeide med private aktører som fører opp heldøgns omsorgsboliger hvor den private får tilbake merverdiavgiften på byggekostnadene.

Skattedirektoratet har i en nylig publisert bindende forhåndsuttalelse fastslått at en virksomhet ikke har rett til kompensasjon for kostnader ved oppføring av boliger som skulle overdras til et borettslag når omsorgsenheten er lokalisert 200 meter fra boligen.

Avgjørelsen om at det ikke foreligger rett til å kreve kompensasjon når omsorgsenheten er 200 meter unna boligen, reiser flere spørsmål om rettferdighet og praktisk anvendelse av loven.

Bakgrunnen for at private kan kreve kompensasjon for merverdiavgift er Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2010 s. 236 (Alta-dommen).

Her slo retten fast at en privat stiftelse hadde rett til kompensasjon for mva. knyttet til oppføring og drift av omsorgsboliger, fordi kommunen og private sammen leverte nødvendige elementer i et lovpålagt tjenestetilbud.

Det er en forutsetning for at det kan kreves kompensasjon at det foreligger døgnkontinuerlig bemanning og tilsyn, at det til enhver tid er personale til stede i boligkomplekset som gjør at det minst tilsvarer at boligene er «tilknyttet en egen personalbase med 24 timers alarmsystem».

Sivilombudet har tidligere uttalt at personalbasen ikke trenger å ligge i selve bygget, så lenge den er geografisk nær og tilstrekkelig bemannet.

En avstand på 200 meter kan derfor være akseptabel dersom responstiden er kort. Dette bør vektlegges ved vurderingen av kompensasjon.

Geografisk avstand betyr altså ikke nødvendigvis dårligere tilgjengelighet. Selv med 200 meters avstand kan bemanning og responstid være tilstrekkelig til å sikre at beboerne får hjelp i tide.

Vurderingen av kompensasjon bør derfor baseres på kvalitet og tilgjengelighet – ikke avstand alene.

I avgjørelsen vises det til at Husbanken har signalisert at slike prosjekter vil kvalifisere for investeringstilskudd, og det forventes at kommunen vil gis endelig tilsagn om investeringstilskudd.

Dette indikerer at boligene oppfyller kravene til tilrettelegging for helseformål, selv om personalbasen er 200 meter unna.

I tidligere saker har det vært ansett tilstrekkelig at personalbasen lå noen minutters gange unna, også når den betjente flere borettslag. En konsekvent praktisering av regelverket tilsier derfor at lignende saker behandles likt.

Kvaliteten på tjenestene fra en personalbase 200 meter unna kan være like god som om basen lå i selve bygget, så lenge beboerne får nødvendig hjelp til rett tid.

En streng tolkning av avstandskravet kan hindre fleksible, kostnadseffektive løsninger og føre til unødvendige utgifter både for private og det offentlige.

En mer fleksibel vurdering som vektlegger kvalitet og tilgjengelighet, vil gi en mer bærekraftig utvikling av omsorgsboliger.

Avgjørelsen reiser spørsmål om hvor grensene bør trekkes. En mer fleksibel vurdering – som legger vekt på kvalitet og tilgjengelighet fremfor avstand alene – vil sikre mer forutsigbarhet og en mer hensiktsmessig utvikling av omsorgsboliger.