Forsvarskommuner

Voksesmerter for forsvarskommuner: – Bør bli flinkere i fellesskap 

Tidligere kommunalminister Bjørn Arild Gram (Sp) og Helge André Njåstad (Frp) er enige om at kommuneøkonomien er for dårlig når Forsvaret skal ruste opp i kommunene. Men ikke om løsningene.

Tidligere forsvarsminister og kommunalminister Bjørn Arild Gram (Sp) mener ekstra tilskudd til forsvarskommuner i vekst er en god idé. Her fra da han var forsvarsminister og var i Trøndelag med Heimevernet, under opptrening av ukrainske soldater våren 2023.
Publisert Sist oppdatert

Kortversjon

  • Flere ordførere ønsker særordninger og ekstra tilskudd for å håndtere forsvarsveksten som kommmer.
  • Tidligere forsvarsminister og kommunalminister Bjørn Arild Gram (Ap) støtter behovet for bedre samarbeid mellom kommunene og Forsvaret.
  • Helge André Njåstad (Frp) mener at inntektssystemet bør justeres for å møte kommunenes behov.

Oppsummeringen er generert av Labrador AI, og kvalitetssikret av en journalist.

Bunnskrapte kommunekasser i lokalmiljøene som skal ta imot enorm forsvarsvekst de kommende årene, får flere ordførere til å bekymre seg for fremtiden. 

Den siste tiden har eksperter tatt til orde for egne særordninger for vertskommunene. Arbeiderpartiets fraksjon i utenriks- og forsvarskomiteen har satt døren på gløtt for egne tilskudd.

– Umulig ikke å få med seg

En av de som har jobbet mye med problemstillingen er tidligere forsvarsminister og kommunalminister Bjørn Arild Gram (Sp). Den erfarne politikeren er enig med de ordførerne som ønsker seg ekstra penger for å vokse. 

Sauda-ordfører Håvard Handeland har kalt pengene for «omvendte omstillingsmidler». 

Gram er enig.

– Det er egentlig akkurat det jeg sier nå. Nemlig hvordan du hjelper med å håndtere en vekst istedenfor en nedgang. Og så tror jeg at kommunene og Forsvaret, hvis vi holder oss til de to sektorene, i fellesskap bør bli enda flinkere til å koble sine behov, slår Gram fast. 

Todelt konklusjon

Før jul skrev Forsvarets forum og Kommunal Rapport om fattige forsvarskommuner som er bekymret for voldsom vekst med forsvarsløftet. Flere ordførere etterlyser løsninger for å finansiere veksten lokalt. 

I tillegg er det et problem om forsvarsansatte som skal det, ikke melder flytting, fordi kommunene går glipp av inntekter. 

Dagpendlere kan være medregnet i disse tallene. Forsvarsansatte med pendlerstatus er ikke det. Om man er under 22 er det ikke lovpålagt å melde flytting, men man kan det.

Da Gram selv jobbet med det, var konklusjonen rundt flyttemeldinger todelt, sier den tidligere kommunalministeren. 

– Det ene var at Forsvaret måtte bidra med god informasjon til den enkelte. At den enkelte arbeidstaker var klar over sine rettigheter og sine plikter, herunder det som handler om å melde flytting hvis du skal det etter de lovkravene som finnes. Der er det gjort en del arbeid. 

Det så han da han reiste som forsvarsminister til Indre Troms. Det ble hengt opp skilt innenfor «hver dør», så det var umulig ikke å få med seg at man må huske å melde flytting, forteller han. 

– Det er jo ikke alle som trenger å melde flytting heller, men man skulle i hvert fall se på om kontrollmyndigheten skulle følge opp noe mer. Det er da Skatteetaten, sier Gram. 

Overraskende svar

Da Bardu-ordfører Toralf Heimdal vikarierte som stortingsrepresentant i fjor, stilte han et spørsmål til finansminister Jens Stoltenberg om hvordan Finansdepartementet ville følge opp manglende bostedsregistrering i forsvarskommunene. 

Stoltenberg skriver i et lengre svar at Forsvaret kan tipse Skatteetaten, og at denne tipskanalen skal ha førsteprioritet. 

– Det svaret er jeg litt overraska over. For at da vi diskuterte den gangen, så var konklusjonen litt annerledes. At arbeidsgiver skal begynne å tipse om arbeidstakerne sine overfor kontrollmyndigheten, blir å snu ting litt på hodet, sier Gram, som heller mener Skatteetaten kan ta stikkprøver eller lignende. 

– Men det var en diskusjon om lovgrunnlaget, og det er en stund siden, så jeg kan ikke være helt presis, legger han til. 

– Store utfordringer 

Helge André Njåstad i Fremskrittspartiet er bekymret for kommuneøkonomien i det store bildet. Han mener at forsvarskommunene ikke står i en unik situasjon, og vil heller gi alle kommunene et løft.

Helge André Njåstad mener inntektssystemet ikke regner med alle typer kommuner.

Han trekker fram at universitetskommuner, verftskommuner, hyttekommuner og forsvarskommuner kan kjenne på like problemer, med mange som ikke bor fast i kommunen, eller ikke er det over lengre tid. 

– Hva kan staten gjøre for disse forsvarskommunene vi har snakket med?

– Hvis du er i en posisjon der du må levere tjenester til andre enn de som betaler skatt, så skal jo utgiftsutjevningen og inntektssystemet fange opp slike ting. Hvis det på grunn av endringer som skjer i samfunnet gjør at det blir skjevt og urettferdig for noen, så er det ting som må løses i fremtidige revisjoner av inntektssystemet, konkluderer han. 

Njåstad mener ikke at omvendte omstillingsmidler er en god idé. Det vil føre til ekstra byråkrati, mener Njåstad. Løsningen ligger i inntektssystemet, gjentar han.

– Bør stortingspolitikere gjøre mer for å sikre at folkeregisterloven blir fulgt?

– I Forsvaret er det en del yngre folk som òg har lov til å være registrert i hjemkommunen. Inntektssystemet må heller fange opp situasjonen sånn som det er, enn at vi skal tvangsflytte folk til den kommunen de jobber i.

– Dette er jo Skatteetatens ansvar. De har jo anerkjent problemet, men ber Forsvaret om hjelp og tips, og så gir ikke Forsvaret tips til Skatteetaten. Så da peker vel alle på hverandre, eller hvordan kan man løse dette?

– Det er jo sånn at man har sitt ansvar i staten og ikke ser hele bildet. Men akkurat kommunenes rolle får kommunalkomiteen og kommunaldepartementet håndtere, og så får Folkeregisteret, Skatteetaten og Forsvaret styre med sitt, sier Njåstad.

Powered by Labrador CMS