Nyheter

Akson skal gi en felles journalløsning for alle kommuner og sikre samhandling i hele Helse-Norge. Prisen er beregnet til totalt 12 milliarder kroner. Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Akson skal gi en felles journalløsning for alle kommuner og sikre samhandling i hele Helse-Norge. Prisen er beregnet til totalt 12 milliarder kroner. Foto: Magnus Knutsen Bjørke

Kommuner kan bli tvunget til å bruke ny pasientjournal

Det blir sannsynligvis nødvendig å pålegge kommuner å bruke journalløsningen i Akson, mener Direktoratet for e-helse. – Urealistisk, svarer KS.AKSONFORSLAG TIL E-HELSELOV

Publisert Sist oppdatert

Diskusjonen om hvorvidt kommunene skal følge oppfordringen fra helseminister Bent Høie (H) om å signere intensjonserklæringer for Akson innen 1. juli pågår nå for fullt i mange kommuner.

Helseministeren har forsikret ordførerne om at de ikke forplikter seg økonomisk hvis de støtter intensjonserklæringen.

Samtidig viser en utredning som Kommunal Rapport har fått innsyn i, at Direktoratet for e-helse mener at det sannsynligvis vil være behov for et lovpålegg for å få alle kommuner utenom kommunene i helseregion Midt-Norge til å bruke journalløsningen i Akson. Midt-Norge er i gang med å utvikle sin egen kommunikasjonsløsning. 

AKSON

  • Akson skal bestå av en felles kommunal pasientjournal (Akson Journal) som innebærer at helsepersonell i kommunene jobber i en felles journalløsning.
  • Regjeringen ønsker at kommunene skal organisere og i all hovedsak betale for journalløsningen selv.
  • Akson skal også utvikle bedre kommunikasjon som innebærer at innbyggere og helsepersonell i sykehus, kommuner og fastleger skal kunne utveksle informasjon digitalt.
  • Direktoratet for e-helse skal stå for samhandlingsløsningen.
  • De første kommunene vil trolig kunne ta i bruk journalløsningen fra 2025.
  • Akson er totalt beregnet til å koste 11,2 milliarder kroner, pluss 10,9 milliarder i omstillingskostnader.
  • Samfunnsøkonomisk gevinst er beregnet til 25 milliarder kroner fram til 2040.

Kilde: Direktoratet for e-helse

Kommunesektoren har hittil fått høre at det skal være frivillig å ta i bruk Akson. 

I et tillegg til tildelingsbrevet fra Helse- og omsorgsdepartementet til Direktoratet for e-helse fra 20. april i fjor heter det at «Det legges foreløpig ikke til grunn lovpålegg om obligatorisk innføring av journalløsningen i innledende faser for kommuner eller fastleger

Programleder for Akson i KS, Terje Wistner, skrev i en e-post til Kommunal Rapport i februar at «Deltakelse i programmet Akson er frivillig og må vurderes av den enkelte kommune

Samtidig skrev Helsedepartementet i nevnte tildelingsbrev at «forprosjektet skal utrede om det er rettslig mulig og nødvendig å pålegge plikt til å bruke journalløsning og samhandlingsløsning, samt hvordan dette eventuelt bør gjøres konkret

Stor samfunnsøkonomisk nytte

Direktoratet mener at hele Akson, inkludert innføring i kommunene, med 85 prosent sannsynlighet vil koste totalt omtrent 22 milliarder kroner. 

Samfunnsøkonomisk nytte fram til 2040 kan bli 25 milliarder kroner.

Nytteverdien er med andre ord stor, men en samfunnsøkonomisk analyse som er gjort i forbindelse med forprosjektet, viser at nytten er helt avhengig av at alle kommunene vil bruke Akson.

– Ikke brudd på EØS-reglene

Direktoratet har derfor fått utredet hvorvidt et påbud til kommunene om å bruke journalløsningen i Akson bryter EØS-reglene.

Konklusjonen til advokatfirmaet Kluge AS er at et pålegg ikke bryter EØS-reglene. 

Tvang også for samhandlingsløsningen

Advokatfirmaet Kluge har også utredet om det er mulig å gi pålegg om å ta i bruk den nasjonale samhandlingsløsningen, som er del to av Akson. Konklusjonen som Kluge trakk i fjor, var at det er rom for å gjøre også samhandlingsløsningen obligatorisk.

Forbereder ny e-helselov

Utredningen må ses i sammenheng med forslaget til e-helselov som Stortinget nå har til behandling. Regjeringen vil utarbeide forslag til forskrifter som nærmere regulerer når pålegg om innføring av aktuelle e-helseløsninger skal gjøres gjeldende for kommunesektoren.

Lovforslaget innebærer også at finansieringsansvaret for nasjonale e-helsetjenester flyttes fra stat til brukerne av løsningene som er kommunesektor og helseforetak. Det sier KS i sitt høringssvar at de er prinsipielt uenig i.

Stortinget skal behandle lovforslaget til høsten. 

KS imot tvang

Direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS, Kristin Weidemann Wieland, mener at det må være frivillig for kommunene å ta løsningene til Akson i bruk.

– Dette vil også være i tråd med den stegvise tilnærmingen til utvikling og innføring som vi hele tiden har vært opptatt av må ligge til grunn. Å starte med tvang for alle ser vi på som urealistisk. Vi har meget god erfaring med at løsninger kommunene ser de har nytte av i egen tjenesteproduksjon, tas i bruk uten å måtte ty til pålegg som virkemiddel. Dette er også i tråd med det grunnlovfestede kommunale selvstyret, skriver hun i en e-post til Kommunal Rapport.

FORSLAG TIL E-HELSELOV

Regjeringen foreslår blant annet:

  • Regionale helseforetak, helseforetak, statlig helseforvaltning, fylkeskommuner og kommuner som planlegger e-helsetiltak med nasjonal betydning, skal forelegge planene for Direktoratet for e-helse, som beslutter om tiltaket skal inngå i den nasjonale e-helseporteføljen.
  • Med nasjonal betydning menes at tiltaket har betydning for flere helseforetak eller flere kommuner, og at tiltaket i tillegg har potensial for gjenbruk i store deler av helse- og omsorgstjenesten eller betydning for nasjonale e-helseløsninger.
Powered by Labrador CMS