Annonse
Nyheter
Gjeldsordningslovens regler for offentlig krav
Gjeldsordningsloven har hittil ikke inneholdt noen generell hjemmel for offentlige kreditorer til å kunne akseptere en frivillig gjeldsordning. Dermed har det offentlige i mange tilfeller vært en «bremsekloss» i arbeidet med å oppnå en tilfredsstillende ordning for gjeldsofre. Et nytt lovforslag tar sikte på å endre dette.
Lovforslaget er fremmet i Ot.prp. nr. 107 (2002-2003), som ble lagt fram i august. Forslaget forventes behandlet i løpet av høsten og vil tre i kraft straks det er vedtatt.
Det er ikke uvanlig at offentlige kreditorer eller oppkrevere er representert i saker etter gjeldsordningsloven. En rekke offentlige kreditorer har imidlertid ikke hjemmel for å nedsette eller ettergi sine krav. Manglende hjemmel har derfor i mange tilfeller hindret offentlige kreditorer fra å kunne gi samtykke til frivillige gjeldsordninger. Dette innebærer ikke at slike krav ikke omfattes av en gjeldsordning, men ordningen må i tilfelle gjennomføres som en tvungen ordning etter gjeldsordningslovens kapittel 5.
Dette er nå foreslått endret. Forslaget har vært ute på høring, og det framkom da bred enighet om at er behov for hjemmel for offentlige fordringshavere til å godta forslag til frivillig gjeldsordning.
Finansdepartementet har i proposisjonen fulgte opp dette ved å foreslå en bestemmelse i gjeldsordningsloven § 4-12 tredje ledd som klargjør at alle offentlige krav, men unntak for bøter, uten hinder av annen lov, forskrifter eller enkeltvedtak kan nedsettes ved å godta forslag til en frivillig gjeldsordning.
Samtykke til en slik nedsettelse kan gis av det offentlige organ som opptrer som kreditor for kravet, og som har meldt kravet i en gjeldsordning. Forslaget medfører ikke at offentlige organer pålegges en handleplikt. Loven er imidlertid utformet slik at dersom det ikke gis samtykke til en frivillig ordning, innebærer dette en aksept av forslaget.
Bestemmelsen innebærer ikke noen endring i forhold til krav som er av privatrettslig karakter. Når det offentlige har privatrettslige krav, for eksempel knyttet til kjøp og salg, gjelder heller ikke i dag noen begrensninger, bortsett fra krav til forsvarlig økonomiforvaltning, i adgangen for offentlige organer til å samtykke til en frivillig gjeldsordning.
Det må antas at lovforslaget vil bli vedtatt. Dermed vil fylkeskommunale og kommunale organer stå langt friere enn tidligere til å forhandle om sine krav i forbindelse med frivillig gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Dette vil innebære en forenkling. Erfaring viser at en tvungen gjeldsordning medfører unødig arbeid og unødige kostnader i de tilfeller hvor det kunne vært mulig å oppnå en frivillig ordning. Det er antatt at lovforslaget ikke vil få økonomiske konsekvenser av betydning for de offentlige. De krav som i tilfelle vil omfattes av en gjeldsordning og dermed ikke bli dekket fullt ut, ville i de fleste tilfeller uansett ikke fått full dekning, selv om kravet ble holdt utenfor en gjeldsordning.
