Endring av arbeidstakerens arbeidsoppgaver

Arbeidsgivers styringsrett gir adgang til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet og rett til å ansette og si opp arbeidstakere. Arbeidsgiveren har med andre ord rett til å bestemme hva som skal utføres og av hvem. Problemstillingen i denne sammenheng er i hvilken grad styringsretten gir rettslig grunnlag for å endre etablerte arbeidsforhold.

Utgangspunktet i norsk rett er at arbeidsgiveren ikke ensidig kan beslutte endringer som medfører at stillingens grunnpreg forandres. Så omfattende endringer omtales gjerne som endringsoppsigelser. Denne type endringer er kun gyldige hvis arbeidstakeren samtykker eller framgangsmåten for oppsigelse i arbeidsmiljøloven følges. Spørsmålet blir derfor når endringene i arbeidsforholdet blir så store at stillingens grunnpreg er forandret.

Det er vanskelig å gi et fasitsvar på en slik problemstilling, spørsmålet må avgjøres etter en konkret helhetsvurdering. Sentrale momenter i vurderingen vil være arbeidsavtalen, stillingsbetegnelsen, omstendigheter rundt ansettelsen, sedvaner i bransjen, praksis i det aktuelle arbeidsforholdet og hva som finnes rimelig i lys av samfunnsutviklingen. Nyere høyesterettspraksis tyder på at styringsretten gir grunnlag for en forholdsvis betydelig omlegging av arbeidsforholdet.

Av særlig interesse er Høyesteretts dom fra oktober 2000 (Rt 2000 s. 1602). Saken gjaldt spørsmålet om Stavanger kommune, med hjemmel i styringsretten, kunne treffe vedtak om at to skipsmaskinister på kommunens brannbåt B/S Nøkk skulle integreres i kommunens hovedbrannstyrke i de ukene maskinistene hadde beredskapsvakt. Begge arbeidstakerne hadde lønn og grad som brannmestere, og det framgikk av ansettelsesbrev og hyrekontrakt at de var ansatt som maskinister på B/S Nøkk. De hadde tidligere arbeidet som brannkonstabler i kommunen.

Maskinistene ville etter integreringen i hovedbrannstyrken inngå i den ordinære utrykningsstyrke, med fast plass på brannvesenets utrykningskjøretøyer. Blant annet på grunn av antallet utrykninger fant Høyesterett at dette ville medføre «en ikke ubetydelig økning i omfanget av tilleggsoppgaven»». Selv om maskinistene ville beholde lønn og grad som brannmester, ville de ikke få oppgaver på utrykningskjøretøyene som tilsvarte denne graden. De ville også måtte gjennomgå opplæring, og deres forhold til B/S Nøkk ville totalt sett bli fjernere.

På tross av en forholdsvis omfattende omlegging av arbeidsforholdet, fant Høyesterett at endringene ikke var større enn at maskinistene måtte akseptere disse. Stavanger kommune fikk derfor medhold i at styringsretten ga grunnlag for vedtaket om integrasjon i hovedbrannstyrken.