Denne låven er bygd av gjenbruksmaterialer

ASKER

I 1876 satte Johannes Eriksen sin signatur på reisverket på den svære låven han bygde på Sem i Asker. Det ble god plass til både dyr, møkk, høy og redskaper som trengtes på gården.

I 2015 kjøpte Asker kommune den falleferdige låven som nå ligger i Semsvannet landskapsvernområde. Etter enda noen år ble den møysommelig demontert. 

Alle brukbare deler ble sortert, skannet og merket, stein for stein, tegl for tegl, tømmerstokk for tømmerstokk, kledning, inventar.

Nå er den gjenreist. Den ser fortsatt ut som en låve, men har fått helt annet innhold. Nå blir det arbeidssenter med snekkerverksted og gårdsbutikk. Her er også blitt plass til seks omsorgsboliger.

Om lag 50 prosent av vekta til det rundt 2.000 m² store bygget er da gjenbrukt. 

Byggematerialer og tekniske installasjoner som ikke er gjenbrukt, er prosjektert for at det kan gjenbrukes. Noen nye vinduer er på plass. Ny fasade er godkjent av Statsforvalteren og fylkeskommunens kulturminneavdeling.

– Det har vært mye jobb og en enorm læringsprosess, sier kommunens prosjektleder Alf Kaare Stokker.

Den gamle låven er pilot for FurureBuilts sirkularitetsindeks og for FutureBuilts kriterier for bruk av minst mulig plast i bygget.

Byggeplassen skal også være utslippsfri.

Taket på den nye låven er dekket av solceller, overskuddsenergi skal lagres i brukte bilbatterier. Bygget er godt isolert, den bærende konstruksjonen er i massivtre og kjelleren består av ekstrem lavkarbonbetong med innslag av resirkulert betong.

Les også: På denne skolen får brukte elbilbatterier nytt liv

Fra reisverk til pergola

En maler er i innspurten med andre strøk med linoljemaling på det gamle reisverket som Johannes Eriksen i sin tid satte opp. Nå er reisverket blitt til pergola ved inngangen til Askers framtidshus.

Prosjektleder Stokker ramser opp eksempler på hva de har måttet sette seg inn i av nye ting for å få på plass det nye pilotbygget: regelverk, dokumentering, logistikk, sertifisering for energisystemet, å forstå verneforskrifter, brannkrav. Jakten på alt som kan gjenbrukes.

– Sirkulærmarkedet er umodent, men det kommer seg, sier prosjektleder Håvard Kirkebøen i Veidekke Entreprenør.

Samspillsentreprise

Da Asker hadde bestemt seg for at låven skulle bli det første sirkulære byggeprosjektet i kommunen, var det stor konkurranse om å få jobben.

– Det var flere enn fem, for å si det slik, sier Stokker.

Veidekke vant, og sammen med kommunen planla, kalkulerte de og tok valg i fellesskap. Både Stokker og Kirkebøen mener en samspillsentreprise var beste måten å jobbe på i dette prosjektet. 

Prosessen og måten å tenke bygg og gjenbruk på var ny både for kommunen og entreprenøren. 

Mye av kunnskapen har kommunen tatt med seg ut i verden.

Som pilotby i EU-prosjektet for sirkulære byer (CCRI) har Asker delt erfaringer i byggeprosessen med andre byer og regioner i Europa.

– Og budsjettet er holdt, ifølge Stokker. 

Når butikken åpner i låven, tas også den gamle kjøpmannsdisken og utstillingskjøkkenet i bruk.

– Prosjektet har vektlagt ombruk, sier prosjektleder Alf Kaare Stokker.

Selv om grunnarbeid og materialer ble dyrere og brannkravene mer komplisert enn beregnet–ble andre ting billigere, som flere av ombruksmaterialene, uttrykker han.

– Vi lander på 150 millioner kroner inkludert MVA.

Bruktmøbellager

De to prosjektlederne viser Kommunal Rapport rundt i den nygamle låven. Selv om det støyer fra utslippsfrie anleggsmaskiner utenfor, er det overraskende stille inne. Noen håndverkere jobber med å bli ferdig til innflytting, på kjøkkenet er inventar i ferd med å bæres inn, noe gammelt, noe nytt. I storstua er alle møblene brukte, men ser splitter nye ut–de har fått en overhaling og nye trekk.

Møbler og inventar kommer fra private firmaer, men mest fra kommunens egne bygg. Asker har et eget møbellager der virksomhetene kan levere og hente brukte kontormøbler. Alle møblene blir registrert i en database. Kommunen har ansatt en egen møbelforvalter.

33 prosent av møblene i låven kommer fra dette lageret, 18 prosent er donert og resten er kjøpt brukt. Bare ett møbel er kjøpt nytt; en seng til nattevakten i omsorgsboligene.

– På det vi har brukt fra eget lager, har vi spart innkjøp på 121.000 kr, og spart karbonutslipp på 3.800 kg, ved ikke å handle nytt. På det donerte har vi spart 104.000 kr, og sparte utslipp på 2.700 kilo, forteller møbelforvalter Hege Søgaard Moen.

Ønsker andre kommuner å gjøre smarte valg når det gjelder brukte møbler, anbefaler hun dem å kartlegge møblene sine og se om de kan brukes andre steder.

– Det bør forankres politisk, og det må innarbeides gode rutiner for alle som kan gjøre innkjøp om at ombruk skal sjekkes før man eventuelt kan kjøpe nytt.

Snekkerverksted i møkkakjelleren

I det som skal bli butikk, er en utstillingsmodell fra to kjøkken på plass, en gammel kjøpmannsdisk står klar til å fylles. På flere vegger henger deler av gamle redskaper. Nå er de blitt til kunstverk. I snekkerverkstedet har noen maskiner kommet på plass – alle fra nåværende Daleløkken arbeidssenter, som snart skal flytte inn i de nye, lyse lokalene der det tidligere var møkkakjeller.

Omsorgsboligene har alle nye kjøkken, men badene har fått ulike farger. De har fått overskuddsfliser fra andre byggeprosjekter. Dørene er ubrukte, men nye – de skulle kastes på grunn av feilbestilling.

Les også: Munch-museet er prøvekanin for ombruk av gamle bygg

Nygammelt også ute

Låven glinser av linolje. Det 130 år gamle treverket tørster, så bygget må trolig få tre lag maling. 

Sykkelstativene som er kommet på plass ved låven, har for ikke lenge siden stått utenfor Rikshospitalet. Gatesteinen ved inngangen kommer fra en av kommunens barnehager.

Når de utslippsfrie maskinene har jobbet seg ferdig rundt låven, skal naturen rundt den tidligere grønnsaks- og bærhagen være gjenoppbygd, toppjorden fra tomten være ombrukt og planten Askerstorkenebb skal være reetablert.

13. august ble låven tatt i bruk for fullt. 

Les også: Sirkulærøkonomien starter lokalt

Les også: Nytt kjøpesenter henter varene på gjenvinningsstasjonen