Klimasats virker – nå trengs Sirkulærsats

Det er fem år til 2030, og vi står midt i en nødvendig omstilling til et grønnere og mer sirkulært Norge. Likevel mangler mange kommuner verktøyene som trengs for å komme i gang. Derfor foreslår vi å opprette Sirkulærsats – en ny, statlig støtteordning etter modell av Klimasats.

Kommunene spiller en avgjørende rolle i overgangen fra et lineært bruk og kast-samfunn til mer sirkulær ressursbruk. De håndterer avfall, legger til rette for ombruk og materialgjenvinning, kan stille miljøkrav i anskaffelser og påvirker næringslivet lokalt.

Det er stor variasjon blant kommunene når det gjelder geografi og størrelse, innbyggertall og -tetthet, næringer og industrier.

Dette betyr også stor variasjon i måten kommunene administreres på, og også hvordan økonomien er. Mange kommuner mangler både midler og kapasitet til å ta denne rollen.

Vi ser likevel spirer til gode sirkulære initiativer: Ombruksstasjoner, reparasjonsverksteder, samarbeidsprosjekter med næringslivet for mer ombruk og bedre materialgjenvinning – for eksempel for byggevarer. Potensialet for å spare ressurser og klimautslipp er stort.

Men uten statlig støtte og tydelige insentiver blir det for tilfeldig og tregt om vi skal nå 2030-målene.

Sirkulærsats foreslås som en pott på 200 millioner kroner i året, fordelt av Miljødirektoratet til kommuner som utvikler og tester sirkulære prosjekter.

Ordningen kan dekke alt fra etablering av ombruks- og reparasjonstorg til digitale løsninger for deling, bedre sortering og mer sirkulære offentlige anskaffelser.

Midlene bør gå til konkrete tiltak som hjelper kommunene å:

• Nå utsorteringskravene for avfall.
• Redusere ressursbruk og klimagassutslipp.
• Skape lokale grønne arbeidsplasser.
• Utvikle modeller som andre kommuner kan lære av.

Slik kan staten bidra til at gode ideer og lokale pilotprosjekter får kraft til å vokse og gi varig effekt.

Klimasats har siden 2016 bidratt til at kommuner over hele landet har utviklet og gjennomført flere enn tusen lokale klimatiltak. Ordningen har vært en suksess fordi den har kombinert faglig støtte, forutsigbar finansiering og lokal kreativitet.

Nå er tiden inne for en parallell satsing på sirkulærøkonomi. Området er avgjørende for å nå klimamålene, men det har hittil fått altfor lite oppmerksomhet og ressurser.

Regjeringen har høye ambisjoner om å gjøre Norge mer sirkulært. Dette er også nødvendig. EU anser sirkulærøkonomi som et viktig verktøy for å skape et bærekraftig og sterkt Europa.

Sirkulærøkonomi handler ikke bare om miljø og klima, men også om selvforsyning, beredskap og konkurransekraft.

Strategier og planer for å gjøre Norge mer sirkulært finnes allerede. Det som mangler, er en finansieringsmekanisme som faktisk gjør det mulig for kommunene å handle.

Sirkulærsats vil være nettopp det; et verktøy som omsetter gode intensjoner til konkrete resultater som kommer både kommunen, norsk økonomi og miljø og klima til gode.