Nyheter
43 kommuner har flyktningguider
Cirka 850 flyktninger i 43 kommuner har nå fått tildelt en egen flyktningguide gjennom Norges Røde Kors. Ytterligere 145 kommuner har meldt interesse for å etablere ordningen.
Det opplyser prosjektleder Sefa Martin Yürükel i Prosjekt flyktningeguide i Bærum, som ble etablert i samarbeid mellom Bærum kommune og Norges Røde Kors i 1999.
Kommunen hadde ideen til det som Røde Kors nå har gjort til sitt prosjekt, og som det forsøker å spre ut over hele landet.
Hensikten med guideordningen er å engasjere innbyggerne i integreringen av nyankomne flyktninger.
Erfaringene så langt har vært veldig gode, ifølge Yürükel. Noen steder skal flyktninger til og med klart å skaffe seg jobb gjennom det nettverket hun eller han har fått gjennom guiden.
Yürükel savnet selv en veiviser inn i sitt nye samfunn, da han kom som politisk flyktning fra Tyrkia.
- Det var som å komme inn i et mørkt rom, der jeg selv måtte tenne et lys og finne veien alene, forteller han.
Men han ser også guideopplegget som en hjelp til det norske samfunnet. Ved hjelp av guiden får flyktningen vist sine positive sider. Det hjelper samfunnet å se at flyktningene er individer med ulike ressurser, som kan brukes i utviklingen av Norge.
Mens Røde Kors verver de frivillige guidene, er det kommunens oppgave å finne fram til flyktninger som kan tenke seg en guide. Når man har funnet to som passer sammen, inngår disse en skriftlig avtale om å møtes jevnlig, kanskje en kveld i uka, i inntil ett år.
Prosjektleder Geir Waaler i Buskerud Røde Kors har skaffet guider til om lag 30 flyktninger i Lier, Drammen, Nedre Eiker og Modum. Han satser på å doble antallet.
- Det er mange som ønsker å gjøre en humanitær innsats, og som ønsker å bli kjent med folk fra andre kulturer, sier han.
I Lier har det hittil vært lettere å verve guider enn flyktninger. Foreløpig er bare tre par er koblet sammen. Men konsulent Kirstin Hillestad ved Lier voksenopplæringssenter har stor tro på ordningen.
- Folk i Lier lurer på hvor i all verden alle de bosatte flyktningene er. De ser dem nesten aldri. Flyktningene er ikke vant til å møtes i organiserte former utenfor hjemmet, slik som nordmenn. De trenger noen som tar dem med seg til idrettslag og på møter, slik at de kommer i gang, sier hun.