KS-kompromiss om hjemfallsretten

Det vedtok styret i KS, da det onsdag 19. juni tok for seg hjemfallsretten. Vedtaket var enstemmig, til tross for at ulike kommuner har høyst motstridende interesser i saken.

Bakgrunnen for saken er at Steensnæs 19. april i år varslet at regjeringen vil gjøre alle offentlige vannkraftkonsesjoner tidsbegrensede, i likhet med private konsesjoner.

Ifølge statsrådens opplegg skal alle konsesjoner hjemfalle (overdras vederlagsfritt til staten) 60 år etter at lovendringen trer i kraft, det vil trolig si 1. januar 2063.

Hensikten er å imøtekomme kravet fra EFTAs overvåkingsorgan, ESA, om at private og offentlige eiere skal likebehandles. I dag er det bare utenlandsk- og privateide vannfall som hjemfaller til staten etter en viss tid.

- Gjør minst vondt

På styremøtet i KS var det full enighet om at hjemfallsinstituttet bør beholdes, og at KS skal prøve å påvirke ESA og regjeringen i den retning.

Også olje- og energiministeren kan vente seg brev og besøk fra KS om saken i sommer. Ifølge KS er det viktig å komme med innspill før regjeringen sender sitt lovforslag ut på høring til høsten.

Styret i KS legger til grunn at hjemfallsinstituttet må endres, for å tilfredsstille ESAs krav om likebehandling. Men det velger å gå for en annen løsning, som det nå skal prøve å få Steensnæs med på.

Forslaget fra KS er at vilkåret om hjemfall bare skal pålegges nye eiere av vannfall etter et eventuelt salg. Det vil si at kommuner, fylkeskommuner og staten slipper unna hjemfall, dersom de velger å sitte som eiere av vannfall de allerede har konsesjon på. Men at de - i likhet med private/utenlandske eiere - blir underlagt vilkår om hjemfall, dersom de overtar større eierandeler i nye vannfall.

- Dette er den løsningen som gjør minst vondt, samtidig som den vil gi en lik behandling av private og offentlige eiere. Forslaget vårt betyr at det ikke skjer noen endringer før ved et eventuelt salg, sier direktør Jan-Fredrik Andersen-Gott i KS Bedrift til Kommunal Rapport.

Kompromiss

Han mener forslaget fra olje- og energiministeren er «litt krøkkete». Årsaken er blant annet at samtlige konsesjoner vil hjemfalle på samme dato. Det tror Andersen-Gott at det vil bli vanskelig å administrere.

Dessuten peker han på at mange offentlige eiere overtok vannfall før 1969, uten noen konsesjonsbehandling. Disse har følgelig ikke konsesjon, og faller dermed utenom ministerens forslag til ny hjemfallsordning.

Det samme gjelder for øvrig også noen private som skaffet seg vannfall før 1906, påpeker Andersen-Gott.

Han innrømmer glatt at medlemmene i KS har ulike interesser i saken, og at den skisserte løsningen fra KS-styret er et slags kompromiss.

- De kommunene som eier vannfall, har ett syn, mens de som er vertskommune til et vannfall, har et annet. Men jeg tror at den løsningen KS-styret går inn for, er den som er mest akseptabel for alle parter, sier han.

Får en tredel av verdiene

At ulike KS-medlemmer har motstridende interesser, kommer også klart fram i en utredning advokatfirmaet Simonsen Føyen har laget for KS og KS Bedrift.

Her slås det fast at vertskommunene har økonomiske interesser i å utvide hjemfallsordningen, mens eierkommuner og medlemmenei KS Bedrift økonomisk sett er best tjent med at hele ordningen avvikles. Det siste gjelder særlig de store bykommunene med eierinteresser i de store kraftprodusentene.

Vertskommunene har rett til opptil en tredel av verdiene i kraftanleggene, ved et hjemfall. De nye konsesjonene er ofte også gunstigere sett fra vertskommunens side, både når det gjelder økonomi og miljø, påpekes det.