- Kommunene kan tjene mye mer på e-verkene

Jørum lever av å gi råd om salg, fusjoner, nettregulering og nettvirksomhet i energibransjen. Kundene er energiselskaper, kommuner og andre myndigheter.

- En typisk oppdragsgiver er en kommune som vurderer å selge sine kraftaksjer på grunn av dårlig kommuneøkonomi, forteller Jørum til Kommunal Rapport.

- Sløve eiere

Selv har han rådet kommuner til å selge sine energiaksjer, når prisen har vært god. Men han ser at kommunene også har andre muligheter til å få mer penger ut av selskapene. I mange tilfeller er det mulig å øke dagens inntekter betydelig, ved å beholde aksjene.

Det siste krever at kommunen går aktivt inn og styrer driften av energiselskapene. Det har de hittil gjort i svært liten grad, ifølge Jørum.

- Det har tradisjonelt vært stor avstand mellom kommunene og deres energiselskaper. Avstanden er blitt enda større etter at de fleste energiselskapene ble aksjeselskaper, sier han.

- Er kommunene sløve eiere?

- Ja. Mange har vært lite bevisste på hvorfor de er eiere av energiselskaper. De har heller ikke krevd særlige resultater.

Rådgiveren har merket en holdningsendring de siste par årene. Debatten om salg av energiaksjer har fått flere til å tenke igjennom sine holdninger til eierskapet.

- Skal man være eier, så må man være en ordentlig eier. Da må man foreta et bevisst valg om hva man vil bruke det til.

Motor eller melkeku

Eiere av energiselskaper må gjøre et bevisst valg mellom to strategier, ifølge Jørum:

• Å bruke energiselskapet strategisk som motor i lokal næringsutvikling. Dette er særlig aktuelt for distriktskommuner som trenger nye arbeidsplasser og vekst.
• Å bruke energiselskapet som en finansiell melkeku, som man tapper mest mulig penger ut av.

Jørum understreker at den ene strategien utelukker den andre.

- Kommunen kan ikke både tappe energiselskapet for penger og bruke det som motor i lokalt næringsliv. Forretningsutvikling krever kapital til å gjøre investeringer, fastslår han.

Han trekker fram Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk som eksempel på et selskap som brukes aktivt i næringspolitikken. Den typiske finansielle eier er Oslo kommune, som er opptatt av å hente mest mulig penger ut av sine aksjer i Hafslund og E-CO.

Ifølge Jørum kan mange kommuner øke sine finansinntekter ved å gjøre om sine innskudd i energiselskapene til ansvarlige lån. Det gir en stabil og relativt høy avkastning i form av renter, og er mer lønnsomt enn å ta ut penger i form av utbytte.

- Mange har gjort dette allerede. Men mange kan gjøre det i større grad enn i dag, uten å støte på skattebegrensninger, sier Jørum.

- Kutt i nett

- Eierne beskyldes allerede for å tappe selskapene for egenkapital, som burde brukes til omstilling?

- De store, regionale selskapene trenger mye kapital, hvis de skal være aktive i oppkjøp og omstrukturering av bransjen. Selskaper som bare skal gjennomføre interne omstillinger, trenger ikke så mye kapital.

Avkastningen i norske energiselskaper er jevnt over lav. Men også det er det mulig å gjøre noe med, ifølge rådgiveren, som har følgende forslag:

• Kutt bemanningen i nettselskapene. Her finnes et stort potensial for innsparing, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
• Skaff energiselskapene nye oppgaver og inntekter, for eksempel gjennom en samkjøring med kommunens tekniske tjenester.
• Felles vaktordninger, faktureringsrutiner og kundehåndtering for kommunen og e-verket kan også gi innsparing på kommunens budsjetter.