I kø for et eventyr med Snøhvit

Det kommer rekende en masse folk med forventninger om å tjene penger. Bare det å ta imot alle som kommer for å få informasjon, er en stor oppgave, sier Jens Are Breivik, prosjektleder for Snøhvit-utbyggingen i Hammerfest kommune.

Hver uke tar kommunen imot pressefolk og delegasjoner fra fjern og nær. Kommunal Rapport havner i selskap med en gruppe finske journalister, men foran den britiske ambassaden, BBC og de nordnorske bykommunene.

Alle vil ut på Melkøya, for å se det som skal bli: Det første utbyggingsprosjektet knyttet til petroleumsressursene i Barentshavet, Europas første anlegg for produksjon av flytende gass (LNG), og det største industriprosjektet i Nord-Norge noensinne.

Men det er ikke bare å stille seg på kaia i Hammerfest og vente på neste båt. Statoil slipper ingen ut på øya uten forhåndsklarering, vernestøvler og lysende parkas.

Hele Melkøya er et eneste stort og farlig anleggsområde. Multe, mose, måser og en gammel dame har ufrivillig veket plassen for 250 anleggsarbeidere som sprenger og flytter fjell. Øya skal planeres og utvides en halv gang for å gi plass til LNG-fabrikk, gasskraftverk og utskipningshavn for 300 meter lange gasstankere.

Mellom dynamitthullene står Jon Egil Johansen, ekte hammerfestgutt. For tiden jobber han 12 timers skift i 12 dager, for ni dager fri.

- Jeg har åtte-ti kompiser her. Noen av dem har tatt permisjon fra andre jobber for å være med. De kan gå opp hundre kroner i timen i forhold til å være bussjåfør, for eksempel, forteller Johansen.

- Snøhvit er et stort løft, med store ringvirkninger. Det er bare positivt, smiler han.

Stortinget vedtok utbyggingen i april. Men klarsignalet kom først 31. mai, da Eftas overvåkingsorgan, ESA, avviste en klage fra Miljøstiftelsen Bellona.

I sommer rykket anleggsmaskinene omsider inn, etter at politiet hadde fjernet Natur og Ungdom og stortingsrepresentant Heidi Sørensen (SV). 20 år hadde gått siden Snøhvit-gassen ble funnet 16 mil utenfor Vest-Finnmark.

- Den store majoriteten er glade nå. Det er ikke som ved Alta-utbyggingen, da bygda ble delt i to, sier rådmann Dagny Haga.

- Nå er det om å gjøre å få mest mulig av det gode, og minst mulig av det andre!

Det «andre», er det som gjerne følger med store anleggsprosjekter: Fyll og spetakkel. Men - heldigvis for kommunen - skal de opptil 1.200 anleggsarbeiderne «interneres» i brakkebyen ute på Melkøya.

- Vi er nok ganske fornøyd med det, innrømmer Haga.

Så vidt hun vet har russiske prostituerte ennå ikke vist seg.

- Men det er klart at en så stor ansamling enslige menn kan være et attraktivt marked for den som vil tilby den slags.

Grethe Johannessen er ansatt i ny stilling i kommunen, nettopp for å forebygge den slags. Stillingen er delfinansiert av Statoil, og Johannessen skal holde et øye med både anleggsarbeiderne og befolkningen for øvrig. Hun finner foreløpig mer å glede seg over enn å bekymre seg for.

- Folk har mer framtidstro og tiltakslyst enn før. Flere tror det er mulig å bli boende her og få til noe, sier Johannessen.

Boligprisene stiger

Oppdragene står i kø for snekkerne Arvid Hansen og Alvin Mortensen. Nå holder de på med å gjøre klar de siste leilighetene i Fuglenes Terrasse. Alle 38 er solgt. 75 kvadratmeter koster en drøy million. De største har gått for 2,5.

Forventningene til Snøhvit-utbyggingen har satt fart i boligprisene. Over sist vinter økte de med 20-40 prosent. Særlig eldre folk er villige til å betale godt, for å få en sentral leilighet, garantert fri for snømåking.

- Snøhvit har ført til mye større byggeaktivitet og optimisme. Både kommunen og private tør å satse mye mer nå. Det er ikke mange som snakker om å flytte sørover lenger, sier Hansen.

At gasskraftverket på Melkøya vil øke de norske CO2-utslippene med to prosent, er det få som bryr seg om.

- Jeg tror ikke folk i gata er klar over det, sier Mortensen.

Folketallet i Hammerfest sank med 500 fra 1985 til 2001. 55 pluss i første halvår 2002 gleder ikke minst ordfører Alf E. Jakobsen (Ap). I årevis har han arbeidet for å få Snøhvit-gassen i land i Hammerfest.

- Vi tror trenden er snudd. Vi er veldig, veldig optimistiske! Og dette er bare begynnelsen. Snøhvit er bare en fjert i havet i forhold til de enorme gass- og oljeressursene som finnes i Barentshavet, sier han.

Utflyttede, velutdannede hammerfestinger ringer hjem og spør etter jobb. En av dem som fikk napp, var kommunens næringssjef Bjørn R. Walsøe.

- Uten Snøhvit hadde jeg aldri flyttet tilbake. Det siste halvåret er det blitt andre tider her, sier han entusiastisk.

Ikke jobb til alle

Bare siden i sommer har 35 nye bedrifter etablert seg i Hammerfest. 16.000 arbeidssøkere fra hele Nordkalotten har registrert seg i Aetats Snøhvit-database. Halvparten av dem er svensker og finledere.

Svensk TV fortalte nylig at det trengs tusenvis av anleggsarbeidere på Melkøya, og at de kan tjene 800.000 kroner i året.

- Vi fikk 250-300 telefoner fra Sverige de neste tre dagene, på toppen av det vanlige, forteller Kristian Johansen, ansvarlig for Snøhvit-databasen ved Aetat i Hammerfest.

Han har en stri tørn med å forklare at det ikke trengs flere folk før til våren, og at en anleggsarbeider på Melkøya kanskje kan klare 400.000 kroner, hvis han arbeider mye.

- Snøhvit er et Klondyke for Hammerfest, men ikke for hele Nordkalotten, fastslår Johansen.

To asylsøkere fra Ukraina og Hviterussland får klar beskjed under sitt besøk på arbeidskontoret.

- No job. No job. Not in Finnmark. Not in Troms. Not in Nordland!

Når anleggsarbeidene på Melkøya når sin topp i 2004-2005, blir det jobb for 1.200 mann. Men når anlegget settes i drift i 2006, vil det bare være bruk for 180. Like mange kan trolig leve av å levere varer og tjenester dit.

Spørsmålet er om Hammerfests egne ungdommer og bedrifter klarer å kvalifisere seg for disse jobbene. Foreløpig har de aller fleste Snøhvit-kontraktene gått til bedrifter utenfor Nord-Norge.

- Klarer vi ikke å få mer enn 180 varige arbeidsplasser, så har vi fått lite ut av Snøhvit-utbyggingen, fastslår Walsøe.

Kommunens mål er at Snøhvit skal resultere i minst 800 varige arbeidsplasser, i anleggsdrift, underleveranser og ny, avledet virksomhet.

Størst tro har Walsøe til et prosjekt basert på kjølevann fra gasskraftverket. Tanken er å bruke dette i landanlegg for oppdrett av torskeyngel, som skal selges videre til oppdrettere. Det varme vannet kan forkorte oppdrettstiden med ett år, og gjøre oppdrett av hvitfisk til en ny, nordnorsk vekstnæring.

Problemet er at det vil koste 50 millioner kroner, bare å bringe kjølevannet i rør til land. Kommunen mener Statoil må betale. Statoil mener noe annet.

For øvrig samarbeider de to på mange områder. Statoil sponserkommunen med litt vei og VA, og finansierer rundt 200 ukeverk i året innen blant annet byggesaksbehandling, teknisk drift og planlegging.

- Så er vel kommunen helt i lomma på Statoil?

- Nei, like lite som de er i lomma på oss, sier ordføreren.

Kommunens etater har travle tider med å gjøre Hammerfest klar for gassalderen. Totalt skal det investeres 2,1 milliarder kroner i Hammerfest - utenom Snøhvit og Melkøya - de nærmeste årene. Den nordnorske eiendomskongen Tore Wæraas og Røkke-eide Avantor har flere byggeprosjekter på gang.

Skal bygge kulturhus

Det har sannelig også kommunen, som vil investere 657 millioner de neste to-tre årene. På plakaten står rassikring, renovering av skoler, aktivitetshus for ungdom, næringsarealer, tilrettelegging for landbasert oppdrett, og et kulturhus for 140 millioner.

I sentrum skal det fortettes og forskjønnes. Hele byens sjøside skal byttes ut. Vekk skal det rødmalte pakkhuset på Gabrielsen-kaia og andre forlatte rester fra en svunnen tid. Opp skal to store boligblokker, halvveis ut i sjøen, et kjøpesenter og altså kulturhus. En strandpromenade skal binde det hele vakkert sammen.

- Vi får en helt ny tanngard i Hammerfests ansikt, sier overingeniør Odd Edvartsen i teknisk etat.

- Kulturhuset skal være kommunens gave til byen for pengene fra Melkøya, erklærer ordføreren.

Hans problem er at de store investeringene må gjøres nå, mens de store inntektene først kommer senere. Det er i stor grad selvforskyldt.

I 1998 ble verdien av all eiendom i Hammerfest skrevet ned til 20 prosent av reell verdi. Det skjedde etter et enstemmig vedtak i kommunestyret, for å hjelpe lokalt næringsliv. Skattevedtaket kan ikke gjøres om før ti år er gått. Det betyr at kommunen ‹bare» får 21 millioner i eiendomsskatt fra Melkøya de første årene. Med reell verditakst ville den fått 70 millioner.

- Det vedtaket straffes vi veldig for, medgir Jakobsen.

Kommunen har bedt både fylkeskommunen og kommunalministeren om hjelp til investeringer i infrastruktur og ny næringsvirksomhet. Statsbudsjettet for neste år, ga ikke noe.

- Hvis vi må lånefinansiere alle investeringene, risikerer vi å bli satt på fylkesmannens B-liste. I så fall får vi ikke gjort det som må til for å utnytte de mulighetene Snøhvit-utbyggingen gir oss. Da må vi bygge ned kommunen i en periode vi må bygge opp, både av hensyn til Hammerfest og landsdelen, sier ordføreren.

- Helt vilt, mener drosjesjåfør Odd Terje Amundsen.

Ikke om kommunens mulige plassering på B-lista, men om et kulturhus til 140 millioner.

- Det er mye annet å bruke pengene på enn å skylle dem ned i dass!

- Som hva da?

- Hele byen trenger oppussing. Det er ikk e en så fin by at det gjør noe.

Amundsen har ikke fått mange ekstra turer på grunn av Snøhvit ennå. Han tror ikke han selv vil merke særlig forskjell.

- Men for kommunen blir nok Snøhvit en gullgruve. En får bare håpe politikerne ikke bare roter det vekk, når den først har muligheten, men bruker pengene til noe fornuftig!