Vi vil samarbeide – men ikke kun på KS’ premisser

I den pågående debatten i Kommunal Rapport inviterer KS, ved styreleder Gunn Marit Helgesen, Utdanningsforbundet til å komme med forslag til hvordan detaljstyring og rapporteringskrav kan reduseres. Det er en invitasjon til samarbeid vi mer enn gjerne tar imot.

Samtidig sier KS eksplisitt at det er minstenormene i barnehage og skole de vil til livs. KS har altså startet samarbeidet med å konkludere. Sånn fungerer ikke samarbeid!

Normene er ikke problemet – de sikrer at barn og unge har det et minimum av lærerutdannede lærere i barnehagen og på skolen. Læreren er den viktigste enkeltfaktoren for kvalitet til barn og unge i utdanning, og uten nok lærere faller fundamentet for god utdanning.

Det finnes åpenbart rom for å forbedre normene, men å fremstille ressurssikring til barn og unge som en form for ekstravaganse som fattige kommuner ikke kan holde seg med, er en grov forenkling. Normene er innført fordi vi har sett at forskjellene mellom tilbudene i kommunene økte, og Stortinget har sett et behov for å sikre et likeverdig utdanningstilbud.

Samtidig er det nær sammenheng mellom mål og innhold i barnehagens og skolens mandat, og behovet for lærere.

Vi tror ikke kommunene løser noe som helst gjennom å bli befridd fra minstenormene. Men det er åpenbart at mye kan gjøres for å dempe detaljstyring og rapporteringskrav.

Vi nevner i fleng:

Avskaff nasjonale prøver i sin nåværende form. Nasjonale prøver krever mye tid og ressurser fra lærere og skoleledelse, uten at det har styrket elevenes læring. Ved å erstatte dem med læringsstøttene prøver kan lærerens undervisning rettes mot hver enkelt elevs behov. Kommunene vil også spare betydelige beløp på administrasjon og analyse.

Fjern kartleggingsprøver for førsteklassinger. Den første tiden på skolen bør handle om trygghet, relasjoner og læring, ikke testing. Å kutte ut kartleggingsprøvene for de yngste frigjør lærernes tid og reduserer kostnader knyttet til materiell og administrasjon.

Reduser dokumentasjonskrav. Ansatte, særlig i barnehagen, bruker unødig mye tid på å rapportere i ulike apper og digitale systemer. En gjennomgang av kravene kan spare både tid og penger, samtidig som kvaliteten i tilbudet blir bedre.

Vi kan også spare penger på å slutte å kjøpe programmer, og på opplæring i bruk av programmer som ikke er tilpasset norsk barnehage, og som ikke gir barna bedre opplevd kvalitet.

Fjern oppgaver uten pedagogisk verdi. Alt arbeid som ikke bidrar direkte til barnehagebarnas eller elevenes lek, læring og trivsel, bør gjennomgås. Dette kan redusere både den administrative belastningen og kommunenes utgifter til oppfølging.

Normer for bemanning og lærertetthet i barnehage og skole handler om noe større enn kommuneøkonomi – de handler om å gi alle barn og unge muligheten til en trygg, god og likeverdig start på livet.

Det må også KS ta ansvar for.