Debatt

Vi trenger en debatt som bygger broer, ikke murer

Når vi begynner å dyrke narrativet om at eldre er en byrde, og at unge må «bære» den, undergraver vi tilliten i samfunnet.

For å lykkes er vi avhengig av tillit og samarbeid på tvers av generasjoner, fremfor splid og alles kamp mot alle, skriver Hanne M. Nøding.
Publisert

Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning

Vi må snakke om eldrekraften og slutte å snakke om eldrebølgen som en tsunami som vil knuse oss.

La oss heller snakke om hvordan vi kan bruke den kraften som ligger i fellesskapet – unge, voksne og eldre – til å bygge et bærekraftig samfunn.

NRK Debatten nylig som handlet om at «eldrebølgen er her, men det kuttes og kuttes», manglet nyanser.

Det vi trenger for å løse utfordringene våre, er å bevare og øke tilliten i samfunnet.

Ordet eldrebølge har fått en fast plass i mediebildet. Overskriftene er dramatiske: Vi står foran en krise, kommunene vil knekke under omsorgsbyrden, og generasjoner settes opp mot hverandre.

Men hva gjør denne retorikken med samfunnet vårt? Den skaper mistillit – og det er farlig, og vel så viktig: Det løser ingen ting!

Det vi trenger for å løse utfordringene våre, er å bevare og øke tilliten i samfunnet.

Norge er et tillitssamfunn. Når vi begynner å dyrke narrativet om at eldre er en byrde, og at unge må «bære» dem, undergraver vi denne tilliten.

Vi trenger en debatt som bygger broer, ikke murer. Spørsmålet bør ikke være «hvordan skal vi overleve eldrebølgen?», men «hvordan kan vi sammen på tvers av generasjoner løse samfunnsutfordringene?».

Vi lever i en tid preget av geopolitisk uro, økonomisk usikkerhet og klimarisiko. Verdens økonomiske forum peker på at statlige konflikter, geopolitiske spenninger og økonomisk nedgang er blant de største globale risikoene i 2025.

En studie fra EY-Parthenon anslår at geopolitisk usikkerhet har fjernet 320 milliarder dollar fra globale selskapers overskudd siden 2017. I en slik verden trenger vi mer tillit og samarbeid, ikke generasjonskonflikter.

Bare rundt 12–15 prosent av de eldre har behov for omfattende helsehjelp. For eksempel mottar 44 prosent av personer mellom 80–89 år kommunale helse- og omsorgstjenester, mens de fleste under 80 klarer seg selv. Resten representerer en enorm kraft – i frivillighet, omsorg, kompetanse og arbeidsliv.

Seniorer står for frivillig innsats verdt 40 milliarder kroner årlig, tilsvarende over 15.000 årsverk. Dette er en ressurs som kan forebygge ensomhet, styrke lokalsamfunn og avlaste offentlige tjenester.

Mens vi snakker om eldrebølgen, ignorerer vi en annen gigantisk utfordring: 700.000 personer i yrkesaktiv alder står utenfor arbeid og utdanning – hele 20,5 prosent av aldersgruppen 20–66 år.

Kostnadene er enorme. Oslo Economics anslår at tidlig marginalisering og utenforskap koster samfunnet 73 milliarder kroner årlig. Dette er et blindfelt i debatten.

Hvorfor snakker vi ikke mer om dette? Jeg stiller meg undrende til at NRK Debatten og KS-konsulent Håvard Moe ikke tar opp denne tematikken i sine mange konsulentoppdrag rundt om i landet. Han setter konsekvent opp unge opp mot eldre og skaper splid i lokalsamfunn.

Dette er bekymringsfullt. Det er videre grunn til å rope høyt over fravær av debatten om innhold i tjenestene. Hva er nødvendig helsehjelp, og hva legger vi i forsvarlig helsehjelp for eldre? Denne debatten var også fraværende i NRK-debatten.

Kommunens oppgave er å levere gode tjenester til alle innbyggerne. Vi trenger en diskusjon om innhold og kvalitet. For å lykkes er vi avhengig av tillit og samarbeid på tvers av generasjoner, fremfor splid og alles kamp mot alle.

Powered by Labrador CMS