Debatt

Små investeringer gir store helsebesparelser

Hvis en person på grunn av ergoterapeuten får utsatt behovet for hjelp med støttestrømper i to år, vil kommunen kunne spare 525.000 kroner.

ergoterapi, ergoterapeut, helseprofesjon
– Det må satses på ergoterapi for å realisere omstillingen fra reaktive, personellintensive tjenester til mer bærekraftige tjenester som utløser mestring og reduserer personellbehovet over tid, skriver artikkelforfatteren.
Publisert

Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning

En rapport fra analyseselskapet Agenda Kaupang viser at tidlig, målrettet og kortvarig innsats i kommunehelsetjenesten, kan gi betydelig lavere ressursbruk over tid, samt redusere eller utsette behovet for mer omfattende tjenester.

Proaktiv innsats, herunder ergoterapi, gir betydelig lavere ressursbruk over tid.

Selv små investeringer i ergoterapi gir ofte store besparelser i et livsløpsperspektiv. I en situasjon der vi har flere eldre og færre ansatte å ta av, må flere kommuner ta denne kunnskapen inn over seg.

Rapporten, som blir presentert under Arendalsuka tirsdag, belyser hvordan tidlig, målrettet og tidsavgrenset ergoterapi i kommunene kan redusere eller utsette behovet for mer omfattende og personellkrevende tjenester, som hjemmetjenester og institusjonsplasser.

Analysen viser at proaktiv innsats, herunder ergoterapi, gir betydelig lavere ressursbruk over tid, mens reaktiv praksis medfører høye kostnader og et varig, ofte økende tjenestebehov.

Rapporten illustrerer effektene gjennom analyser av proaktive forløp knyttet til typiske hjemmetjenester, sammenlignet med reaktive forløp. La oss konkretisere med eksempelet hjelp til å ta av og på støttestrømper:

  • Hvis en person på grunn av ergoterapeuters kartlegging, tilrettelegging og trening får utsatt behovet for hjelp med støttestrømper i to år, vil kommunen kunne spare 525.000 kroner eller 800 arbeidstimer i disse to årene.
  • For en kommune med 5.000 innbyggere kan dette bety årlige besparelser på 2,0 millioner kroner eller 1,8 årsverk, basert på Agenda Kaupangs beregninger for forekomst av personer som trenger hjelp med støttestrømper.
  • Hvis ergoterapeutens proaktive innsats resulterer i måloppnåelse om selvstendighet i 1 av 250 tilfeller, er den lønnsom.

Rapporten viser tilsvarende beregninger for hjelp til dusjing, toalettbesøk, tilberedning av mat, øyedråper og morgen/kvelds-stell. Felles for eksemplene er at små, målrettede tiltak kan erstatte langvarige og kostbare tjenester.

Agenda Kaupangs analyse tydeliggjør samtidig at slike prioriteringer forutsetter tilstrekkelig tilgjengelig kompetanse. Rapporten anbefaler derfor at ergoterapikompetanse inngår som førstelinjetiltak, og at kapasiteten i kommunene styrkes.

Dette betyr at det må satses på ergoterapi for å realisere omstillingen fra reaktive, personellintensive tjenester til mer bærekraftige tjenester som utløser mestring og reduserer personellbehovet over tid.

Økt kapasitet innen ergoterapi, er et suksesskriterium for bedre ressursutnyttelse og bærekraftige løsninger på utfordringene som kommunene står ovenfor.

Ergoterapeuter hjelper mennesker med å mestre daglige aktiviteter ved å trene på aktiviteten, tilpasse omgivelser og lære innbyggeren å bruke hensiktsmessige hjelpemidler.

Ergoterapeuter bidrar til at personer mestrer hverdagsaktiviteter selv, fremfor at annet helsepersonell må utføre dem.