Kommunikasjonsberedskapen må bli bedre

For kort tid siden publiserte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) en veileder om kommunenes roller og ansvar i krise og krig. Sentralt i veilederen samhandling.

De som trenger å samhandle, vil selvfølgelig ikke sitte i samme rom når krisen inntreffer. Derfor vil effektive, sikre og robuste kommunikasjonsløsninger være kritisk i håndteringen av enhver krise.

Elisabeth Aarsæther, daværende direktør i DSB, og Ingrid Gjerde, generalløytnant, sjef for Forsvarsstaben, understreket i et innlegg i Kommunal Rapport i januar behovet for øvelser i kommunene. 

Her skriver de at «Oppdaterte planer, og at vi øver sammen, gjør samfunnet bedre forberedt. For eksempel kan øvelser gi informasjon om svake punkter innen logistikk, helseberedskap og kommunikasjon».

Men har kommunene tilstrekkelig back-up når kommunikasjonsløsningene de vanligvis bruker, faller ut?

Skal Kommune-Norge kunne sikre at kritiske samfunnsfunksjoner opprettholdes når ordinær infrastruktur svikter, må både offentlige og private aktører styrke arbeidet med gode kommunikasjonsløsninger.

Næringsminister Cecilie Myrseth har utpekt 2026 til et nasjonalt romår for å styrke Norge som en ledende romfartsnasjon i Europa. At 2026 allerede er utpekt av regjeringen som Totalforsvarsåret, er ikke en konflikt, rom og beredskap går hånd i hånd.

Digitale tjenester og kommunikasjonsløsninger er grunnleggende for ledelse, samordning, informasjonsdeling og videreføring av kritiske samfunnsfunksjoner. Samtidig er samfunnet sårbart dersom bakkebasert telekominfrastruktur og strømforsyning faller ut som følge av flom, skred, kabelbrudd, eller sabotasje.

Dessverre har man sett stadig flere slike hendelser de siste årene. Sist med ekstremværet «Amy» i oktober i 2025. Den gangen måtte nødetatene i Trøndelag benytte jaktradioer og walkietalkie for å samarbeide da en lyngbrann brøt ut, ettersom nødnettet var utilgjengelig.

Man får berømme de individene som finner løsninger når krisen er et faktum, men vi må heller ikke glemme at det er mulig å være mer proaktiv i forberedelsene.

I en tid preget av økt geopolitisk uro, klimaendringer og trusler, er det behov for å tenke bredere om digital motstandskraft. Beredskap handler ikke bare om å beskytte systemer, men om å sikre at kommunikasjon og samhandling opprettholdes når ordinære løsninger svikter. 

Spørsmålet er når, ikke hvis noe skulle skje.

Digital robusthet handler om mer enn teknologi og kapasitet. Det handler om evnen til å opprettholde kritiske funksjoner når infrastrukturen blir satt under press. I totalforsvaret er dette et felles ansvar.

Når naturhendelser eller andre alvorlige situasjoner rammer, kan flere deler av infrastrukturen bli påvirket samtidig. Da er det avgjørende at det finnes alternative løsninger som gjør det mulig å opprettholde kontakt mellom kommuner, beredskapsaktører, virksomheter og nasjonale myndigheter.

En ting er i alle fall sikkert, alle disse aktørene sitter ikke med walkietalkies eller jaktradio for å kommunisere seg imellom.

Satellittbasert kommunikasjon kan være et viktig supplement til bakkebaserte nettverk – en slags reservekraft for samhandling. Sammen med tydelige ansvarsforhold og regelmessige øvelser bidrar dette til økt kontinuitet og bedre evne til å håndtere bortfall av ordinær infrastruktur.

Erfaring viser at beredskap må være integrert i planverk, ledelse og daglig drift for å fungere når det virkelig gjelder. Løsninger må være testet, kjent og tilgjengelige. Målet er ikke å forhindre alle avbrudd, men å sikre at samfunnet fortsatt kan fungere når krisen er et faktum. Det gjelder enten kommunikasjonen foregår via trådløst mobilt bredbånd, kabler på land og til vanns, eller via satellitter.

Satellittbaserte løsninger som kan være enten bærbare, flyttbare eller fastmonterte, er uavhengig av lokal infrastruktur på bakken når det kombineres med batterier eller enkle reserveaggregat. I eksempelet fra «Amy» vil jeg våge påstanden at satellittbaserte løsninger kunne vært game changer i evnen til å samhandle da krisen først inntraff.

Digital beredskap er en viktig del av arbeidet med samfunnssikkerhet og totalforsvar. Avhengigheten av elektronisk kommunikasjon øker stadig og vi er allerede et heldigitalisert samfunn. Da må kommunenes evne til å opprettholde kommunikasjonen under ekstraordinære forhold styrkes.