Kommunene må vente på krisehjelp

Regjeringen presenterte i dag, fredag, sin fjerde økonomiske krisepakke i løpet av koronakrisens to første uker. Pakkene er rette inn mot å sikre folks inntekter og bedriftenes likviditet mens Norge er stengt for å hindre smittespredning. Med dagens pakke utgjør dette om lag 260 milliarder kroner, ifølge Finansdepartementet.

Pakken regjeringen la fram i dag, inneholder tiltak på flere områder. Det største og viktigste er en ordning hvor staten dekker deler av de faste kostnadene for bedrifter som har fått betydelig nedgang i omsetningen på grunn av smitteverntiltakene. Omfanget anslås til 10–20 milliarder per måned.

Dette er en viktig ordning også for kommunene, hvor mange bedrifter rammes direkte og indirekte av de strenge smitteverntiltakene. Et flertall på Stortinget er skuffet over at ordningen er uklar og for liten, og vil trolig styrke den.

Regjeringen vil ikke gi full kompensasjon for bedriftenes kostnader, og mener alle må stille opp, inkludert kommunene. Og mange kommuner lager nå lokale krisepakker. Lokale bedrifter som sliter, får utsatt innbetaling av skatter og avgifter og eventuell husleie. Kommuner betaler regninger raskere enn de må og utsetter avtaler om arrangementer i stedet for å avlyse.

Men regjeringen mener også mange kommuner gjør det verre for bedriftene, og kommer med et stikk til de som har innført strengere lokale smitteverntiltak enn regjeringen, inkludert lokale karantener:

«De negative virkningene på økonomien er blitt forsterket av at mange kommuner har vedtatt eller oppfordret til atferd som i noen tilfeller ytterligere drar ned den økonomiske aktiviteten.»

Rett før dagens krisepakke ble presentert, la KS fram beregninger som viser at kommunene kan tape opptil 20 milliarder kroner på koronakrisen. KS-leder Bjørn Arild Gram etterlyser klarere garantier fra regjeringen for at ekstra utgifter og tapte inntekter blir kompensert. Stortinget ba om det samme da den forrige krisepakken ble behandlet.

Regjeringen kommer ikke med slike garantier i dag, men varsler at forslag til kompensasjon for kommunene kommer i revidert nasjonalbudsjett i mai – som oppleves som en evighet til i koronatid.

Regjeringen begrunner det med at det ikke er noe akutt likviditetsbehov i kommunene, og at det i dag er vanskelig å tallfeste koronakrisens konsekvenser for kommuneøkonomien. Men de blir betydelige, erkjenner regjeringen. I revidert nasjonalbudsjett kommer en samlet vurdering av konsekvensene for kommuneøkonomien, inkludert et nytt anslag på hvor stor skattesvikten kan bli. I statsbudsjettet til høsten kan det komme nye anslag.

Det som er klart, er at kommunene får kompensert det direkte inntektstapet som følge av at SFO og barnehager er stengt, og kollektivtransporten er sterkt begrenset. Ekstra utgifter til å bekjempe selve smittespredningen blir også dekket. 250 millioner kroner i ekstra skjønnsmidler skal nå fordeles av Fylkesmennene. I dagens pakke utvides lånerammene i Kommunalbanken, og Merkurprogrammet for nærbutikker i distriktene styrkes med 30 millioner.

Både kommunene og opposisjonen på Stortinget er opptatt av at regjeringen må bruke kommunene for å få i gang hjulene igjen – som etter finanskrisen og oljeprisfallet. I de lokale krisepakkene framskynder kommuner og fylker bygge- og vedlikeholdsprosjekter.

Men det er ennå for tidlig, gjorde statsminister Erna Solberg (H) det klart på dagens pressekonferanse. Vi er fortsatt i den andre fasen av krisen, hvor krisetiltakene har som mål å holde norsk økonomi flytende og hindre at ellers levedyktige bedrifter går konkurs. Det er meningen å bremse farten i økonomien, for å hindre smittespredning. Hvis hjulene ble satt i gang nå, kunne det ødelegge for virusbekjempelsen. 

Det regjeringen kaller den tredje fasen av krisen starter når det blir lettet på de strenge smitteverntiltakene.

– Da må vi se enda mer framover. Vi vil se på hvordan vi generelt kan bidra til å styrke aktiviteten i økonomien, sa Solberg.

I den fasen får kommunene en viktig rolle.