Kommunale nettsider bryter loven

Det er en menneskerett å ha tilgang på korrekt informasjon, og det er en forutsetning for et levende demokrati. Da er det viktig at lover og forskrifter for tilgjengelighet på offentlige nettsider følges.

Men i Norge er ikke kommunale nettsider for alle, for eksempel hvis du har hørselshemming, synsnedsettelse eller motorisk eller kognitiv funksjonsnedsettelse.

Anslagsvis 15–18 prosent av befolkningen har en funksjonsnedsettelse. Blant annet er det cirka 1.000 blinde, og 180.000 mennesker har så svekket syn at de har vansker med å utføre daglige gjøremål.

Når Digitaliseringsdirektoratet kontrollerer IKT-tilgjengeligheten i kommunene, er det med bakgrunn i likestillings- og diskrimineringsloven. Og ikke uventet: Lovbruddene er mange.

Vi har sjekket tilgjengeligheten ved samtlige av landets kommunale nettsider. Kort oppsummert: Du er ikke garantert å få informasjon om hvor det er stemmelokaler 11. september i kommune 1, lese sakslista til kommunestyremøtet i kommune 2 eller kunne sende inn søknadsskjema om å sette opp et tilbygg på huset ditt i kommune 3.

Det du finner på en nettside, skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av evner og funksjonshemninger. Retningslinjene fra W3C (World Wide Web Consortium) er anerkjent som en viktig målestokk for å vurdere tilgjengeligheten til nettsteder. De har tre nivåer: A, AA og AAA, med nivå A som minstekrav.

I Norge vi har hatt lovgivning siden 2013 som krever at alle organisasjoner som driver med offentlige oppgaver, skal tilpasser sine nettsteder og nettjenester til nivå AA.

Vår studie viser at ingen av kommunenes nettsider oppfyller et akseptabelt nivå av tilgjengelighet. Nettsidene bryter i gjennomsnitt 40 sjekkpunkter. Mange av feilene er på nivå A, som er minimumsnivået.

De vanligste feilene er svært lav kontrast i tekst og illustrasjoner, ingen overskrift, tom link eller knapp som det skulle klikkes på for mer informasjon, ufullstendig eller komplisert språk og mangel på alternativ tekst – altså ikke mulig å få spilt av tekst på et lydspor.

Tester vi gjorde i 2022, viste at ingen fylkeskommunale eller kommunale nettsider var feilfrie.

Årsaken til det svikter er mange; ofte bytte av ansatte som har ansvar for nettsider, manglende kunnskap om IKT og design og for lite bevissthet om universell utforming.

Dette må møtes med systematiske tiltak. Vi mener det trengs bedre teknisk opplæring. Det er også behov for økt bevisstgjøring om håndhevelse av lover, og kunnskapen om design og koding må styrkes.

Den gode nyheten er at det ikke behøver å være så komplisert å lage brukbare løsninger for alle, uten at kommunene må satse på spesialdesign.

Skal Norge leve opp til forventningene til FN om «ikke å etterlate noen», kan kommunene lage en felles webmal som oppfyller tilgjengelighetsretningslinjer. Dette vil rydde av veien de fleste problemene rundt teknologi, drift og vedlikehold som i dag hindrer god tilgjengelighet.