Klimatilpasning krever interkommunalt løft

Norge blir varmere, våtere og mer uforutsigbart. Kommunale selskaper står i første linje når ekstremværet treffer. Derfor må klimatilpasning løses lokalt og regionalt, med bedre rammer for kritisk infrastruktur.

2025 er det tredje varmeste året som er registrert, etter rekordårene 2023 og 2024. Klimaendringene har gjort hetebølger langt mer sannsynlige, noe særlig Midt-Norge opplevde i sommer. Desember var varm, våt og snøfattig i sør.

Flommen i Sokndal i Rogaland før jul – med stengte veier, båttransport, oversvømte butikker og krisestab – er blant mange eksempler på det som er i ferd med å bli normalen. 

Ekstremvær er noe vi i langt større grad må planlegge for, ikke bare rydde opp etter.

Samfunnsbedriftenes medlemmer – som er nær 600 kommunale og interkommunale selskaper innen blant annet energi, vann/avløp, avfall, havner og brann/redning – står i frontlinjen når ekstremværet rammer. De møter et økende krysspress mellom høyere risiko, store investeringsbehov og stramme økonomiske rammer.

Dagens fragmenterte ansvar gjør klimatilpasning unødvendig komplisert og dyrt. Flomvassdrag, skogbrannfare, havnivåstigning, transportårer og kraftlinjer følger ikke kommunegrenser. Likevel planlegges og bygges kritisk infrastruktur fortsatt kommune for kommune.

Resultatet er sårbare løsninger, dårlig ressursutnyttelse og høyere kostnader for innbyggere og næringsliv. Skal Norge bli mer klimarobust, må vi tenke regionalt.

Det regjeringsnedsatte ekspertutvalget for klimatilpasning har en svært god mulighet til å peke ut en ny retning.

• Finansieringsordninger som gjør forebygging mulig. Klima taper ofte mot kortsiktige behov når gebyrmodeller og trange kommunebudsjetter styrer investeringene. Det må være mulig å oppgradere vann og avløp, styrke flomsikring, modernisere avfallsanlegg og sikre kraftsystemet – uten at enkeltkommuner står alene med regningen.
• Interkommunalt samarbeid må være hovedstrategi. Flere utredninger viser at klimatilpasning og beredskap krever større og mer robuste fagmiljøer enn det som finnes i mindre kommuner. Interkommunale selskaper kan samle ansvar, standardisere løsninger og styrke både økonomi og beredskap.
• Bedre kunnskapsgrunnlag og verktøy. Mange kommuner har for lite kapasitet til å omsette klimascenarioer til konkrete, samfunnsøkonomiske valg. Det er derfor avgjørende med nasjonale verktøy som verdsetter robusthet, beredskap og effekter på tvers av kommunegrenser.

Klimatilpasning er en viktig del av samfunnssikkerhet og beredskap, og den må styrkes. Alternativet er dyrere, farligere og mer urettferdige løsninger – der regningen først kommer når neste flom eller brann treffer.

Skal Norge bli et klimarobust samfunn, må vi sikre den grunnleggende infrastrukturen. Og vi må gjøre det i fellesskap, på tvers av kommunegrenser.