Klimatilpasning hører hjemme i forsikringsavtalen

Klimatilpasningskrav i anskaffelser, og spesielt i anskaffelse av forsikring, er et lite studert tema. Det EU-finansierte forskningsprosjektet SOTERIA har derfor utforsket hvordan kommunene kan redusere sin klimarisiko gjennom nye grep i innkjøpsprosessen for forsikring.

Denne artikkelen oppsummerer noen av funnene fra prosjektet.

De fleste norske kommuner anskaffer forsikringer hvert fjerde år. Rundt 80 prosent bruker forsikringsmeglere, mens noen kjøper direkte av forsikringsselskapet eller samarbeider med andre kommuner.

I dag er det tre hovedaktører på markedet for eiendomsforsikring for kommuner og fylkeskommuner: Gjensidige, KLP og Protector Forsikring ASA.

Kommunene forsikrer ofte hele bygningsmassen, og prisen de får, baseres på gjennomsnittsbetraktninger.

De største byggene får mest oppmerksomhet i risikovurderingen, og høye egenandeler fungerer som et insentiv for både skadeforebygging og reduserte forsikringskostnader.

Men hvordan kan klimarisiko få større plass ved innkjøp av skadeforsikring?

Tiltak for å forebygge klimaskader for næringsbygg og private bygg blir premiert hos Gjensidige.

Nå har også flere aktører tatt grep overfor kommunene:

• KLP tilbyr lavere egenandel ved dokumenterte skadeforebyggende tiltak og inkluderer overvannsrisiko i prisingen.
• KLPs politikerdashbord gir oversikt over vedlikehold av kommunale bygg.
• Söderberg & Partners har i sine anbud lagt like stor vekt på pris og kvalitet – der klima og skadeforebygging inngår i kvalitetskriteriene.
• Møre og Romsdal fylkeskommune holder jevnlige møter med rektorer på sine skolebygg for å styrke holdninger til vedlikehold og skadeforebygging.
• Flere kommuner har, blant annet gjennom Klimasats-midlene, ansatt klima-/miljørådgivere i innkjøpsavdelingen.

Fra 2024 ble det krav om at offentlige innkjøp i utgangspunktet skal vekte klima- og miljøhensyn med minst 30 prosent (§ 7–9 i anskaffelsesforskriften). Klimahensyn i denne sammenhengen handler om klimagassutslipp, ikke klimatilpasning.

Kan skadeforebygging regnes som et miljøtiltak – og dermed som en del av en bærekraftig anskaffelse?

Mange mener ja. Å hindre klimarelaterte skader reduserer både ressursbruk og klimagassutslipp knyttet til gjenoppbygging, og bør derfor sees på som et viktig element i et bærekraftsperspektiv.

Men markedet har enn så lenge ikke tatt i bruk felles definisjoner på bærekraftig forsikring.

For å lykkes med å gi klimarisiko større plass ved innkjøp av forsikring må kommuner og forsikringsbransjen samarbeide tettere. Det handler om:

• Kompetansedeling – både om risiko og innkjøp.
• Felles utvikling av krav til skadeforebygging og bærekraft.
• Kursing og opplæring på tvers av sektorer.
• Markedsdialog og felles møteplasser.

Kommunene kan stille krav til forsikringsselskapene og/eller forsikringsmegler om:

• Miljøsertifisering og bærekraftig praksis.
• Dekninger som gir oppgradering til nyere miljøstandarder ved gjenoppbygging etter skade.
• At klimatilpasning er et tema i dialog mellom forsikringsselskap og -megler.
• Deling av kunnskap om og innsikt i klimarisiko og skadeforebyggende tiltak.

Forsikringsselskapene kan stille krav til kommunene om:

• System for håndtering av klimasårbarhet og -risiko.
• Dokumenterte skadeforebyggende tiltak.
• Risikovurdering og systematisk bruk av implementert FDV-system.
• Årlig deltakelse i dialogmøter og opplæring.

På statlig nivå bør det etableres tydeligere føringer for å sikre at klimatilpasning og skadeforebygging prioriteres, også i anskaffelser.

Det finnes undersøkelser, for eksempel CICEROs klimaundersøkelse fra 2023, som viser at særlig små og mellomstore kommuner ønsker tydeligere klimakrav, fordi det gjør det enklere å gjennomføre klimatiltak.

Stadig større konsekvenser av klimaendringene aktualiserer tematikken, og vi forventer betydelig utvikling på tema klimarisiko og anskaffelse av forsikring.

Her er det et potensiale for gevinst både for kommune og forsikring, som enn så lenge ikke er hentet ut.