Hvordan nyttiggjøre seg ABC for god psykisk helse?

Selv om den norske folkehelsa er god, opplever én av fire nordmenn dårlig livskvalitet, ifølge en nylig lansert rapport fra Folkehelseinstituttet.

De siste årene har psykiske helseutfordringer økt i deler av befolkningen, spesielt blant unge voksne.

Samtidig har kommunene gjennom folkehelseloven fått et tydelig mandat: De skal jobbe systematisk med folkehelse.

De siste par årene har ABC-kampanjen for god psykisk helse fått mye oppmerksomhet, og noen kommuner har brukt denne som en måte å arbeide med folkehelse på.

ABC står for Act-Belong-Commit og har et enkelt budskap: Gjør noe aktivt og meningsfylt sammen med andre.

Det er et positivt budskap som tar psykisk helse ut av behandlingsrommet og gjør psykisk helsekompetanse til allemannseie.

Kampanjens hovedmålsetting er forebygging, fellesskap og egenmestring. Ideen er enkel, men spørsmålet er hvordan kommunen kan få virkemiddelet til å fungere i en travel og kompleks hverdag.

Forskning fra NTNU Samfunnsforskning og NAPHA rundt implementering av ABC i kommuner, viser at suksess er avhengig av mange faktorer.

Resultater finnes på ABC for god psykisk helse – en litteraturanalyse av implementeringserfaringer.

Kommunene som hadde etablerte folkehelseteam, politisk støtte og et tverrsektorielle nettverk, klarte å bruke ABC som en del av en bred folkehelsestrategi.

Budskapet ble spredt i forskjellige medier og under arrangementer, og rammeverket ble brukt i arbeidsmiljø, psykiske helsetjenester, blant frivillighet og i innvandringsprogram.

Denne helhetlige innsatsen gjør det lettere å nå de som trenger ABC mest – de som er ensomme, uføre, ikke kan språket eller har psykiske helseplager.

Enkeltstående folkehelsearrangementer og interne trivselstiltak kan være bedre enn ingenting, men ABC er ingen kvikkfiks.

For å få til varige endringer er systematikk og tverrsektorielt samarbeid om folkehelse i kommuner viktig. Dette krever struktur, tid og kontinuitet.

Hvis en kommune ønsker å implementere ABC, bør det derfor integreres som en del av det strukturelle og langsiktige folkehelsearbeidet i kommunen. Slik vil en unngå at ABC-tanke og initiativer forsvinner når kampanjen får lavere prioritet.

Psykisk helse avhenger av mer enn individuelle valg og er dermed ikke overlatt til den enkelte, men bør gjøres gjennom et felles ansvar for hverandre. Sosiale, økonomiske og kulturelle rammer som omgir menneskene, har stor betydning for livskvalitet.

Dermed kan kommunen gjennom en systematisk og aktiv bruk av ABC-tilnærmingen bidra til å skape et mer helsefremmende lokalsamfunn.

Styrken til ABC-kampanjen er at den er lett å forstå, har et tydelig budskap og består av et rammeverk som kan benyttes for å samle ulike helsefremmende aktiviteter under en felles paraply.

Men ABC har også noen begrensninger. Den kan for enkelte skape et inntrykk av at «alt er opp til deg», og dermed overskygge forhold ved sosioøkonomiske, kulturelle eller underliggende helsefaktorer som påvirker livskvalitet og psykisk velvære.

Så hva er konklusjonen? ABC redder ikke verden. Den erstatter ikke behandling i kommunal psykisk helsetjeneste eller systematisk folkehelsearbeid. Men den kan være et nyttig verktøy som gir kommunen og innbyggeren et felles språk for psykisk helse, fremmer innbyggerens helsekompetanse og støtter det kommunale forebyggende folkehelsearbeidet.

For at kommunene skal lykkes, kan ABC ikke håndteres som et prosjekt, men må være en del av kommunens helhetlige folkehelsestrategi.