Hold fast i den alkohol­politikken som virker!

Alkoholpolitikken i Norge er tett knyttet til kommunepolitikken. Verdens helseorganisasjon (WHO) mener norsk alkoholpolitikk er et globalt forbilde, der folkehelse går foran næringsinteresser.

Spørsmålet nå blir hva kommunene gjør når politikere og næringslivsinteresser ber om «moderniseringer» i alkoholpolitikken.

WHO peker blant annet på antall utsalgssteder, skjenketider og reklameforbud som virkningsfulle tiltak i alkoholpolitikken.

Reguleringene begrenser overskjenking og ordensforstyrrelser, og bidrar til færre skader og redusert utrygghet, ikke minst for de om lag 90.000 barna som ifølge Folkehelseinstituttet lever i familier med alkoholproblemer. Det er blant annet disse barna og deres familier som trenger en politikk som er våken for deres livssituasjon.

Den såkalte totalforbruksmodellen har vært viktig i alkoholpolitikken. Den slår fast at reduksjon av det totale konsumet fører til et lavere skadelig forbruk i hele samfunnet.

Nå er modellen under press, etter politiske forslag om at det må bli lov med drikking i parkområder. I tillegg kommer ønsker fra næringslivet om at reklameforbudet må bli mindre strengt, slik at blant annet norske siderprodusenter kan bli mer synlige.

Målet med slik reklame er selvfølgelig å fremme salg.

Vi i den ruspolitiske organisasjonen IOGT mener at slik reklame inn på skjermene til barn og unge over hele landet er det siste vi trenger i alkoholpolitikken, for selvsagt vil reklamen havne der.

Vi trenger heller ikke kommuner som åpner for medbrakt alkohol i parkene våre.

I april vedtok Arbeiderpartiets landsmøte at det bør åpnes for at kommunene kan tillate bruk av alkohol i parkområder. Flere andre partier mener det samme.

IOGT frykter at dette vil forandre parkene våre og gjøre dem mindre trivelige og tilgjengelige for mange. Kommunene risikerer en «utflytende» alkoholbruk som ikke kan kontrolleres som på skjenkestedene.

Vi vet selvsagt at flere bryter forbudet mot å drikke i parkene i dag. Gjennom en undersøkelse fra Verian i 2024 vet vi også at hele 63 prosent av de mellom 18 og 29 år begrenser alkoholbruken på offentlig sted fordi det ikke er lov.

I samme undersøkelse svarer 55 prosent av om lag 1.000 spurte at de støtter dagens forbud mot drikking på offentlig sted.

Kommunene har mye ansvar og stor frihet i alkoholpolitikken, der den nasjonale målsettingen er at alkoholforbruket skal ned med minst 20 prosent innen 2030. Da må vi videreføre den alkoholpolitikken som har ført til at Norge er blant landene i verden med lavest konsum og færrest skader fra alkohol.

Tilgjengelighet og reklameforbud er tiltak som bidrar til lavere forbruk og færre skader, ifølge WHO. I Norge har vi erfaringene som viser at det stemmer.

IOGT ber kommunepolitikere holde fast i den alkoholpolitikken vi ser virker. Da handler det ikke om pils i parken eller alkoholreklame inn på skjermene våre, men om reguleringer og ansvarlighet som gjør barn og unge tryggere over hele landet.