Fylkeskommunene tar ikke kommunenes kraftinntekter

Kraftkommuner skal ikke lenger ha direkte økonomiske insentiver for å maksimere eget strømforbruk gjennom å etablere datasentre. Likevel får de en raus overgangsordning finansiert av fylkeskommunene.

I mai ble det klart at regjeringen ikke lenger anser strøm til datasentre som alminnelig forsyning i kommunene.

Endringen har falt kraftkommunene tungt for brystet, med beskyldninger om at fylkene beriker seg på kommunenes kraftinntekter.

Da Energidepartementet sendte ut melding om at de endrer forvaltningspraksis slik at strøm til datasentre ikke lenger skal anses som alminnelig forsyning, tettet de i praksis et hull i konsesjonskraftordningen. Som ved all annen særlig kraftkrevende næring skal heller ikke strøm til datasentre inngå i kommunenes beregningsgrunnlag for alminnelig forsyning. Det skulle bare mangle.

Diskusjonen i etterkant har likevel vist behovet for en viktig avklaring: Endringen fører ikke til at fylkeskommunene får penger som egentlig var tiltenkt kommunene. Kraftkrevende næring, som tungindustri og datasentre, var aldri ment å inngå i beregningsgrunnlaget.

Konsesjonskraftfordelingen mellom vertskommune og -fylkeskommune blir derfor som før. Kommunene har rett på konsesjonskraft inntil ti prosent av produksjonen fra det aktuelle kraftverket, begrenset oppad til kommunens forbruk til alminnelig forbruk. Eventuelt overskytende konsesjonskraft tilfaller fylkeskommunen. 

Det sikrer en viss omfordeling av kraftinntektene, og bidrar til å finansiere fylkeskommunenes ansvarsoppgaver. 

Det er påstått at det nå åpnes at også annen industri kan bli tatt ut av alminnelig forsyning. Det er ikke kommet noen signaler om dette, og det er ingen aktivitet som er på linje med tradisjonell kraftkrevende industri og datasentre når det gjelder kraftforbruk, så dette er ingen reell fare.

Før endringen kunne kraftkommuner øke eget konsesjonskraftvolum ved å etablere datasentre fordi strømforbruket i datasentrene økte kommunens forbruk til alminnelig forsyning. 

Med andre ord hadde kommuner med konsesjonskraftrettigheter sterke økonomiske insentiver for å etablere datasentre i sine områder. Kommunenes økte konsesjonskraftvolum gikk på bekostning av fylkeskommunenes.

Også kraftkommunene burde være interessert i at deler av konsesjonskraftinntektene omfordeles til nabokommuner og resten av regionen. Midlene brukes også til tiltak som disse distriktene nyter godt av. 

Dersom også datasentrenes strømforbruk skulle inngått i ordningen, ville man skapt et enda større økonomisk skille mellom kommuner med konsesjonskraftinntekter og alle de andre.

For å komme kraftkommunene i møte har regjeringen lansert en overgangsordning for kommuner som hadde budsjettert med økte konsesjonskraftinntekter utløst av de nye datasentrene.

Overgangsordningen gjør landingen myk for kraftkommunene. De får fortsatt ta med strømforsyning til datasentre i beregningen av konsesjonskraftvolumet – med en trinnvis utfasing de neste fem årene – igjen på bekostning av fylkeskommunene. 

Vi slår best ring om konsesjonskraftordningen ved å sikre en balansert fordeling mellom kommunene og fylkeskommune.

Det er beklagelig at regjeringen fortsetter å belønne kommuner med skyhøyt strømforbruk i en tid der energiøkonomisering og hensiktsmessig bruk av kraft bør prioriteres av alle.

Resultatet er svekkede enøk-insentiver som rammer fylkeskommunenes økonomi direkte. Det er leit at vi må vente helt til 2032 før konsesjonskraftfordelingen mellom kommuner og fylkeskommuner er tilbake der den hele tiden var ment å være.