Dette må kommunene vite om endrede regler for egenregi

Reglene om utvidet egenregi regulerer når kommuner kan direktetildele kontrakter til leverandører som de selv kontrollerer (alene eller i fellesskap med andre kommuner), uten å gjennomføre en offentlig anskaffelse.

Dette gir fleksibilitet til å legge kommunal tjenesteproduksjon i separate selskaper (f.eks. aksjeselskap) – «egenregiselskaper» – når det ønskelig. En slik utskillelse av kommunal tjenesteproduksjon kan for eksempel være en fordel for styring og drift av tjenestene.

Ett av hovedvilkårene for at en slik løsning skal være lovlig, er at selskapet som mottar kontrakten, må utføre mer enn 80 prosent av sine aktiviteter for kommunen(e).

Formålet er å hindre at direktetildeling av offentlige kontrakter får for stor innvirkning på konkurranseutsatt aktivitet. Dette vilkåret kalles aktivitetsvilkåret.

Aktivitetsvilkåret har til nå blitt forstått slik at det utelukkende er aktiviteten som utføres av det spesifikke selskapet som skal tildeles kontrakten, som er relevant for vurderingen.

Det har derfor vært uten betydning om egenregiselskapet inngår i et konsern hvor andre konsernselskaper driver kommersiell virksomhet for andre kunder enn kommunen.

Med andre ord: Så lenge selskapet kommunen tildelte kontrakten til, har minst 80 prosent av sin omsetning for kommunen, har vilkåret vært ansett som oppfylt – uavhengig av hva resten av konsernet driver med.

Saken gjaldt tildeling av kontrakter knyttet til avfallshåndtering i flere nederlandske kommuner (sak C-692/23).

Selv om egenregiselskapet isolert sett oppfylte kravet om at ekstern omsetning ikke skulle overstige 20 prosent, ville denne grensen være overskredet hvis man også tok i betraktning datterselskapenes kommersielle aktiviteter.

EU-domstolen slo fast at det ikke er tilstrekkelig kun å se på omsetningen i egenregiselskapet. Domstolen begrunnet dette med anskaffelsesdirektivets ordlyd, kontekst, formål og omgåelsesbetraktninger.

Domstolen understreket at formålet med aktivitetsvilkåret er å forhindre konkurransevridning. Det er ikke nødvendigvis avgjørende hvilket selskap i et konsern som deltar på markedet, ettersom også andre konsernselskaper enn egenregiselskapet kan få en indirekte fordel gjennom direktetildelingen.

Et sentralt poeng var videre at dersom man utelukkende vurderte omsetningen på selskapsnivå, ville aktivitetsvilkåret enkelt kunne omgås ved å legge kommersiell og offentlig tjenesteproduksjon i ulike selskaper.

EU-domstolens avgjørelse gjaldt situasjonen der kontrakten tildeles til et morselskap som har datterselskaper som driver kommersielle aktiviteter rettet mot eksterne.

Avgjørelsen innebærer klart nok at den til nå herskende tilnærmingen i Norge hvor man utelukkende har vurdert aktivitetsvilkåret på selskapsnivå ikke står seg lenger i slike situasjoner.

Etter vår oppfatning markerer avgjørelsen også et mer generelt skifte mot en mer konkret og helhetlig vurdering av aktiviteter innenfor konsernstrukturer. Dermed vil avgjørelsen sannsynligvis også få konsekvenser utover situasjonen hvor tildelingen skjer til et morselskap med kommersielt innrettede datterselskap.

Domstolens begrunnelse – hensynet til å forhindre konkurransevridning og omgåelse – kan være relevant også i andre tilfeller hvor selskapet som tildeles kontrakten inngår i et konsern hvor andre konsernselskaper er kommersielt innrettet.

Det kreves etter vårt syn en konkret vurdering av situasjonen.

Risikoen for konkurransevridning vil særlig være til stede i tilfeller hvor det er betydelig kommersiell aktivitet i konsernet som helhet, og det er stor grad av sammenfall mellom den offentlige og kommersielle virksomheten, for eksempel at begge benytter seg av tilsvarende innsatsfaktorer og samme infrastruktur.

I en slik situasjon er det tvilsomt om en kommune vil nå fram med at vilkårene for utvidet egenregi er oppfylt utelukkende fordi man har lagt de kommunale aktivitetene inn i et eget egenregiselskap, mens konsernet for øvrig driver utstrakt kommersiell virksomhet.

Det følger av EU-domstolens avgjørelse at man må gjøre en samlet vurdering av aktiviteter på tvers av konsernselskaper der kontrakten tildeles et morselskap i konsern.

I andre tilfeller må kommuner sannsynligvis foreta en konkret helhetsvurdering. Et sentralt moment vil være om kontrakten som tildeles egenregiselskapet, kan medføre indirekte fordeler for ekstern kommersiell aktivitet i andre selskaper.

Manglende oppfyllelse av vilkårene for utvidet egenregi kan i verste fall bety høye gebyrer til kommunen(e), og at kontrakten anses ugyldig.