Brann- og rednings­tjenesten står ved et veiskille

Klimaendring, energiomstilling, krigen i Ukraina og styrkingen av totalforsvaret stiller store og nye krav til landets brann- og redningsvesen. Vi må derfor sammen finne en ny vei fremover.

Gjennom 193 brann- og redningsvesen og tolv 110-sentraler dekker brann- og redningsvesenene hele landet.

De fleste steder i Norge har en god lokal grunnberedskap, som er bygget opp for å sikre liv og verdier og som er basert på risiko- og beredskapsanalyser.

Vi har kommet langt i å forebygge branner i Norge, mye takket være målrettet satsing på forebygging. 

Men for å nå nullvisjonen regjeringen satte gjennom melding om brann- og redningsvesenet til Stortinget i 2024, må det tenkes nytt.

Effekten av klimaendringene har ført til nye utfordringer for brann- og redningsvesenene.

Tørrere og varmere klima gir større fare for skogbrann fra Nordkapp til Lindesnes. Dette er nå en helårlig risiko, og ikke lenger begrenset kun til «skogbrannsesongen».

Samtidig gir våtere og villere klima økende fare for flom og skred med konsekvenser for bolig, næring og kritisk infrastruktur. Til sammen gir dette et utfordringsbilde som brann- og redningsvesenene i dag ikke er i stand til å håndtere alene.

Krigen i Ukraina har gitt de ukrainske brann- og redningsvesenene mange nye utfordringer. Konsekvensene av angrep med droner og missiler, og innsats under angrep, er noe det norske brann- og redningsvesen i liten grad er forberedt på.

Innsats i krigsområder krever kompetanse innen urban søk og redning (USAR), og om kjemiske, biologiske, radioaktive, nukleære og eksplosive farer (CBRNE).

Dette vil også kreve andre vurderinger og et annet fokus på egenbeskyttelse enn i dag.

Energiomstillingen og «det grønne skiftet» med energiproduksjon fra solceller, energilagring i batterier, storstilt produksjon og transport av hydrogen og ammoniakk og flere hybride biler og skip gir brann- og redningsvesenene nye utfordringer og andre risikoer.

Dagens brannvesen er verken rustet, trent eller organisert for klimaendringer, energiomstillingen eller krig. Brann- og redningstjenesten står derfor ved et veiskille.

Nå må det en sterkere regional koordinering og nasjonal styring på plass. 

Samarbeid med andre kommunale og statlige myndigheter, Sivilforsvaret og industrivernet i private virksomheter må styrkes og utvikles. Dagens og fremtidens utfordringer innen brannforebygging og hendelseshåndtering må løses innenfor eksisterende rammer.

Det kan bli svært vanskelig å få til med en stram kommuneøkonomi. Derfor må det tenkes nytt.

Dagens lokale struktur med en landsdekkende tilstedeværelse må ligge fast. Det sikrer responstiden for den grunnleggende beredskapen i kommunene.

Men Norge trenger en regional overbygging over de 193 kommunale og interkommunale brann- og redningsvesenene. Derfor mener DSB at det må etableres et lovregulert og forpliktende regionalt samarbeid, hvor regionene har ressurser og kompetanse som er nødvendige for å møte fremtidens utfordringer.

Med etablering av felles systemer, styrket kompetansebygging og nasjonal koordinering vil man ha startet på en ny vei der vi sammen vil være bedre i stand til å møte fremtiden.